Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1148 oppslagsord

grunnkrins

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mindre geografisk eining som ein kommune er delt inn i;
del av eit delområde (2)

grunnstamme

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør stamme (1

Tyding og bruk

  1. plante som anna plante blir poda inn i
  2. grunnleggjande del;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • gruppa utgjer grunnstamma i det nye orkesteret

grunnplan 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør plan (2

Tyding og bruk

  1. vassrett snitt av bygning eller liknande
  2. etasje som ligg på bakkenivå
    Døme
    • kjøkenet og stova ligg på grunnplanet
  3. lågt nivå
    Døme
    • undervise på grunnplanet
  4. lågaste gruppering i ein organisasjon eller ei verksemd;
    i bunden form eintal: mengda av tilsette i ei verksemd som ikkje er del av leiinga;
    Døme
    • leiinga er i utakt med grunnplanet;
    • kravet har brei støtte på grunnplanet

grunnorganisasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lokal organisasjon som er del av ein større, ofte nasjonal, samskipnad

grunndel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. største eller viktigaste del
    Døme
    • ho tok grunndelen av utdanninga i utlandet
  2. storleik som er uavhenging av andre variablar
    Døme
    • alle får tildelt ein grunndel uavhengig av inntekt

grunneigenskap

substantiv hankjønn

Opphav

av grunn (1

Tyding og bruk

eigenskap som er ein essensiell del av det som definerer eit objekt, ein person, eit konsept eller liknande;
grunnleggjande eigenskap

element

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’

Tyding og bruk

  1. i antikk naturvitskap: urstoff
  2. del av eit heile;
    Døme
    • setje opp hus av prefabrikkerte element;
    • dei ulike elementa i forteljinga;
    • eit forstyrrande element i saka
  3. særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
    Døme
    • destruktive element;
    • ytterleggåande element
  4. særleg i fleirtal: naturkrefter
    Døme
    • stri mot elementa
  5. i fysikk: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar;
    del av elektrisk batteri (4)
  6. i matematikk: del av ei mengd (2)

Faste uttrykk

  • dei fire elementa
    jord, vatn, luft og eld
  • det våte element
    vatn, væske;
    sjø, hav
  • i sitt rette element
    i sitt naturlege miljø;
    der ein liker seg

reassurere

reassurera

verb

Opphav

av re- og assurere

Tyding og bruk

overlate ein del av risikoen med ei forsikring til eit anna selskap

rate 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (pro) rata (parte) ‘(etter) fastsett (del)'

Tyding og bruk

  1. (avtalt) del av pengesum;
    avdrag
    Døme
    • betale i månadlege ratar
  2. takst eller betaling for godstransport til sjøs;
    jamfør tankrate
    Døme
    • ratane for tankskip har vore dårlege
  3. særleg i samansetningar: tal, mengd per tidseining

reduksjonisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

teori eller metode som går ut på å forklare ein heilskap utfrå eigenskapane til kvar einskild del;
til skilnad frå holisme