Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
52
oppslagsord
komparativ
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
komparere
Tyding og bruk
i
grammatikk
: form av adjektiv og adverb som uttrykkjer høgare grad enn
positiv
(
1
I)
og lågare grad enn
superlativ
(
1
I)
Døme
‘rikare’ er komparativ av ‘rik’
Artikkelside
komparativ
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
komparativ
(
1
I)
Tyding og bruk
samanliknande
Døme
komparativ metode
Artikkelside
lik
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
líkr
, opphavleg ‘som har same form’
Tyding og bruk
som minner om eller liknar på andre eller noko anna
;
einsarta
Døme
vere lik mor si
;
like barn leiker best
;
han er svært lik seg på biletet
;
du er deg sjølv lik
som heilt ut stemmer overeins
;
identisk med
Døme
ei nautisk mil er lik 1852 m
;
formuen min er lik null
;
alle er like for lova
;
lik løn for likt arbeid
brukt som
adverb
dele likt
særleg
i
komparativ
og
superlativ
: dugande,
god
,
bra
Døme
vêret er likare i dag (enn i går)
;
kameraten var ikkje stort likare
;
den likaste av hestane
;
det er likast du går no
Faste uttrykk
halde ved like
halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje
og liknande
;
hindre forfall
halde huset ved like
sikre at noko stadig eksisterer
;
oppretthalde
halde interessa ved like
;
dei held tradisjonen ved like
kome til liks
semjast
kome til liks om kva ein skal gjere
likt og ulikt
alle slag
;
viktig og uviktig
vi prata om likt og ulikt
likt til
som ser ut til noko
;
rimeleg, sannsynleg
ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert
;
vi såg ikkje likt til røyk
til liks med
sameleis, på same vis som
var det likt seg
brukt for å seie at noko er utenkjeleg
;
langt ifrå, på ingen måte
løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
vere seg sjølv lik
ikkje ha forandra seg
du er deg sjølv lik, du
Artikkelside
før
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
fyrr
adverb
,
komparativ
av
for
(
6
VI)
;
jamfør
først
(
3
III)
Tyding og bruk
tidlegare enn
;
føre
(
3
III
, 3)
Døme
eg kom før deg
;
kom før klokka åtte!
vi håpar å vere på plass i det nye huset før jul
;
onsdag før skjærtorsdag
;
år 50 før Kristus
brukt som
adverb
: på eit tidlegare tidspunkt
Døme
både før og no
;
før var det slik
;
før i tida
;
både den dagen og dagen før
brukt som
adverb
:
heller
(
2
II
, 1)
Døme
eg vil før gå enn å sitje på med deg
Faste uttrykk
frå før
frå tidlegare (av), allereie
eg kjenner henne frå før av
;
kva kan du om emnet frå før?
før eller sidan
på eit eller anna tidspunkt
før eller sidan måtte vi tape ein kamp
jo før, jo heller
så snart som mogleg
korkje før eller sidan
ikkje på noko tidspunkt
;
aldri
korkje før eller sidan har eg sett eit slikt fargerikt syn
;
han har aldri sett maken, korkje før eller sidan
som før
slik det alltid har brukt å vere
;
uendra
halde fram som før
;
ingenting er som før
;
ynskje at alt skal bli som før
Artikkelside
samanlikne
samanlikna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
stille saman for å finne innbyrdes likskap og ulikskap
;
jamføre
(1)
Døme
samanlikne norske og utanlandske tilhøve
;
ho er stor samanlikna med broren sin
;
samanlikne avskrifta med originalen
;
denne ferjestrekninga kan ikkje samanliknast med andre ferjestrekningar
brukt som adjektiv: som tek utgangspunkt i samanlikningar for å undersøkje korleis ulike fenomen heng saman
;
komparativ
(
2
II)
Døme
samanliknande metodar
;
gjere samanliknande studiar
Artikkelside
fleire
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang ein
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Tyding og bruk
meir enn éin
;
mange, ein heil del
;
nokre
Døme
spørsmålet har fleire sider
;
kunne fleire språk
;
hende fleire gonger
;
i fleire år
;
fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal
;
meir talrik
Døme
fleire kvinner enn menn
;
fleire bøker enn eg har råd til
;
dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg
;
enda nokre
;
enda meir
Døme
fleire enn eg
;
få fleire ark!
brukt som
substantiv
somme klappa og fleire jubla
;
stadig fleire meiner dette
;
fleire og fleire tek ny utdanning
Faste uttrykk
med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
flest
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
flestr
,
superlativ av
mang ein
og
mange
;
jamfør
komparativ
fleire
Tyding og bruk
som det er mest av i tal
;
mest talrik
Døme
kandidaten som fekk flest røyster
;
dei fleste land
brukt som substantiv
dei fleste har det slik
Faste uttrykk
flest mogleg
så mange som mogleg
folk flest
folk i det heile
;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode
;
musikk for folk flest
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Tyding og bruk
ikkje langt borte
;
tett attmed
Døme
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Døme
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Døme
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Faste uttrykk
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær på å gjere ein handel
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
så nær som
unnteke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
Artikkelside
attre
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
apt
(
a
)
ri, eptri
;
komparativ
av
att
Tyding og bruk
bakre
Døme
attre
enden av båten
;
den
attre
av dei to
Artikkelside
meir
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mykje
(
1
I)
;
jamfør
mest
Tyding og bruk
i større mengd, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Døme
kjøpe meir mat
;
ha meir pengar
;
gjere meir skade enn gagn
;
han har vel ikkje meir vit
;
det er ikkje meir å seie om den saka
;
streve meir enn før
;
gjere meir for å hjelpe
;
dei sa ikkje meir
;
ho har fått meir enn nok av det arbeidet
ut over ei viss grense i tid
;
lenger
(2)
Døme
han bur ikkje der meir
;
eg vil ikkje fare dit meir
brukt til å lage
komparativ
(
1
I)
Døme
meir fillete
;
meir gammaldags
;
han har vorte meir passiv i det siste
Faste uttrykk
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
meir eller mindre
i varierande grad
;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
meir og meir
som finst i stadig aukande mengd eller grad
bli meir og meir elendig
og meir
og anna
staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
så mykje meir som
særleg fordi
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100