Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 220 oppslagsord

F 1, f 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stor F;
    • liten f;
    • f kjem etter e i alfabetet;
    • ha vanskar med å uttale lyden f
  2. (note (2, 1) for) fjerde tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør F-dur og f-moll
  3. dårlegaste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • ho fekk F og strauk til eksamen

F 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for grunnstoffet fluor
  2. symbol for måleininga fahrenheit
  3. symbol for kraft (1
  4. symbol for måleininga farad

grundtvigianisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kyrkjeleg retning og folkeleg kulturrørsle som har opphav i den danske presten og diktaren Nikolai F.S. Grundtvig (1783–1872)

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine

glima

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt glíma f

Tyding og bruk

form for bryting, med opphav i vikingtida, der deltakarane held kvarandre i belte som går rundt livet og låra

rast 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rǫst f; jamfør rast (3

Tyding og bruk

om eldre forhold: veglengd som ein går før ein kviler (om lag ei mil)

raude 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rauða f

Tyding og bruk

raud farge, raudleg skin;
jamfør morgonraude
Døme
  • raude på kinna

pytagorear

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den greske matematikaren, filosofen og astronomen Pytagoras (570–500 f.Kr.)

Tyding og bruk

tilhengjar av Pytagoras og læra hans

pyrrhossiger

substantiv hankjønn

Uttale

pyrˊrås-

Opphav

etter namnet til den greske kongen Pyrrhos (318–272 f.Kr.) som sigra i slag mot romarane, men med svært store tap

Tyding og bruk

dyrekjøpt siger;
siger som eigenleg er eit nederlag

pytagoreisk

adjektiv

Opphav

etter namnet til den greske matematikaren, filosofen og astronomen Pytagoras (570–500 f.Kr.); jamfør -isk

Tyding og bruk

som gjeld Pytagoras og læra hans
Døme
  • den pytagoreiske læresetninga