Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
vesta
adverb
Opphav
norrønt
vestan
Betydning og bruk
fra
vest
(
2
II
, 1)
Eksempel
det blåser
vesta
Artikkelside
Vesten
egennavn
Opphav
jamfør
vestenom
;
av
foreldet
adverb
vesten
‘vesta, fra vest’
Betydning og bruk
den vestlige del av verden, Vest-Europa og USA,
vest
(
2
II
, 2)
Faste uttrykk
Det ville vesten
særlig
om 1800-tallet: den vestlige delen av Nord-Amerika (der det heller sent ble innført rettslig ordnede forhold)
;
jamfør
villvest
Artikkelside
vestalinne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
etter
Vesta
skytsgudinne for hjem og familie
Betydning og bruk
i romersk
mytologi
: hver av de seks prestinnene som holdt ved like ilden i tempelet til Vesta og levde i kyskhet
Artikkelside