Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

unnfallenhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være unnfallende

Eksempel

bli anklaget for unnfallenhet

benevne

verb

Uttale

benevˊne

Opphav

av tysk benennen

Betydning og bruk

kalle, omtale (, 1)

Eksempel

han benevner seg direktør;
dette benevnes ofte som unnfallenhet;
motstanderen er benevnt som en av verdens beste