Bokmålsordboka
unnfallenhet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en unnfallenhet | unnfallenheten | unnfallenheter | unnfallenhetene |
| hunkjønn | ei/en unnfallenhet | unnfallenheta | ||
Betydning og bruk
det å være unnfallende
Eksempel
- bli anklaget for unnfallenhet