Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

list 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lista

Betydning og bruk

  1. langt, smalt stykke av tre, plast eller annet, ofte med profilert tverrsnitt, blant annet brukt som overgang mellom to flater og som utstående kant
  2. vannrett stang på stativ for høyde- og stavhopp som en skal hoppe over
    Eksempel
    • lista ligger på 2,10

Faste uttrykk

  • legge lista høyt/lavt
    sette seg høye eller lave mål;
    ha høye eller lave krav
    • dommeren la lista lavt;
    • de legger lista høyt for seg selv

list 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt list ‘kunst, klokskap’

Betydning og bruk

snedig handlemåte;
kløkt, lureri
Eksempel
  • bruke list

Faste uttrykk

  • med list og lempe
    med kløkt og varsomhet
    • gå fram med list og lempe

liste 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk lista; samme opprinnelse som list (1

Betydning og bruk

ordnet fortegnelse over personer, gjenstander, ord eller lignende
Eksempel
  • en liste over sterke verb;
  • stå øverst på lista til kommunevalget;
  • skrive seg på en liste;
  • sette opp en liste

dunke inn

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun dunket inn ballen med venstrebeinet;
  • dunke inn hiter på listene

dunke

verb

Opphav

trolig av norrønt duna ‘dønne, brake’

Betydning og bruk

  1. gi en (hul) bankelyd;
    Eksempel
    • hjertet dunket
  2. slå, støte eller sparke uten at det lager sterk lyd
    Eksempel
    • dunke hodet mot noe;
    • dunke noen i ryggen

Faste uttrykk

  • dunke inn
    skåre (4
    • hun dunket inn ballen med venstrebeinet;
    • dunke inn hiter på listene

divertere

verb

Opphav

fra latin ‘vende bort, avlede’, av di- og vertere ‘vende’; jamfør di- (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • de diverterte med å kaste hverandre og trekke seg i protest fra listene til kommunevalget
  • brukt som adjektiv
    • det ble ganske mye melodiøs, diverterende musikk