Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ekvipere

verb

Opphav

av fransk équiper ‘utstyre’; samme opprinnelse som skipe (

Betydning og bruk

utstyre med klær
Eksempel
- være bra ekvipert;
- skredderen vil ekvipere hele landet
utruste og klargjøre (skip) til ferd
Eksempel
- jekta ble ekvipert

ekvipering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ekvipere;
det å utstyre noen eller utruste noe
det en ekviperer;
utstyr
eldre betegnelse for forretning (4)
- - herreekvipering