Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

dysfasi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dys- og fanai ‘si, tale’

Betydning og bruk

sykdom eller skade i hjernen som gir språkvansker;

lettere grad av afasi

språkforstyrrelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forstyrrelse av evnen til å bruke språket som kan oppstå ved visse sykdommer;

jamfør afasi, dysfasi

-fasi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

etterledd i ord som angår tale;

i ord som afasi og dysfasi

dysfatiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har dysfasi