Bokmålsordboka
dysfasi
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dysfasi | dysfasien | dysfasier | dysfasiene |
Opphav
av gresk dys- og fanai ‘si, tale’Betydning og bruk
sykdom eller skade i hjernen som gir språkvansker;
lettere grad av afasi