Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no, Cловник букмола та Словник нюношка

Розширений пошук

Простий пошук
Про розширений пошук
671 результатів

Словник букмола 671 oppslagsord

da 1

символ

Значення та вживання

symbol for deka-
Сторінка статті

da 2

підрядний сполучник

Походження

norrønt þá

Значення та вживання

  1. innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjedde på et tidligere tidspunkt;
    på den tid (i fortiden) som
    Приклад
    • da morgenen kom, regnet det;
    • den dagen da han kom, var vi ikke hjemme
  2. innleder en leddsetning som uttrykker årsak;
    Приклад
    • da det ikke var noen innvendinger, ble forslaget vedtatt
Сторінка статті

da 3

прислівник

Походження

norrønt þá

Значення та вживання

  1. på den tiden (særlig om fortid)
    Приклад
    • da var Norge i union med Danmark;
    • fra da av ble alt bedre
  2. deretter, så
    Приклад
    • da kom de til et hus
  3. om tidspunkt i framtiden
    Приклад
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den sammenhengen
    Приклад
    • ja da så;
    • da blir det verre;
    • da kan det være det samme;
    • hvordan da?
    • Nord-Norge, og da særlig Troms
  5. Приклад
    • det gikk da bra;
    • jeg tror da det;
    • det må da vel bedre seg
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Приклад
    • adjø, da!
    • nei men Per, da!
    • uff, da!
  7. brukt forsterkende
    Приклад
    • det var da som bare …;
    • så ble jeg da endelig ferdig

Фіксовані вирази

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør
Сторінка статті

noen

детермінатив квантифікатор

Походження

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Значення та вживання

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Приклад
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
    • brukt som substantiv:
      • det er noe i veien med bilen;
      • det hendte meg noe underlig i går;
      • noen var enige, andre protesterte;
      • det er noen som spør etter deg;
      • hun synger så godt som noen;
      • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
    en del, litt;
    atskillig
    Приклад
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Приклад
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Фіксовані вирази

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
    • jeg har ikke noen planer for helgen;
    • han tok ikke noe ansvar for saken
  • noe av en …
    en nokså stor;
    langt på vei en
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til …
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    1. en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    2. brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hundre
    i et antall som er mer enn to hundre
    • noen hundre demonstranter dukket opp
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • noen tusen
    i et antall som overstiger to tusen
    • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
    • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene
Сторінка статті

sommersolsnu

іменник чоловічий

Походження

jamfør solsnu

Значення та вживання

døgn i løpet av et år da det går lengst tid mellom soloppgang og solnedgang, 21. (eller 22.) juni;
motsatt vintersolsnu
Сторінка статті

steinhogge, steinhugge

дієслово

Значення та вживання

  1. gjøre en øks, ljå eller lignende ukvass ved at redskapet treffer mot en stein
    Приклад
    • steinhogge øksa;
    • slåttekaren bannet stygt da han steinhogde ljåen
  2. i overført betydning: gjøre en feilvurdering;
    mislykkes
    Приклад
    • han steinhogde grovt i forsøket sitt
Сторінка статті

alltid

прислівник

Походження

av lavtysk alletit

Значення та вживання

  1. til alle tider;
    uten unntak
    Приклад
    • det er alltid noen hjemme der;
    • det har jeg da alltid visst;
    • alltid være tidlig ute;
    • evig og alltid
  2. brukt for å dempe et utsagn eller for å uttrykke usikkerhet;
    Приклад
    • det blir alltid en råd

Фіксовані вирази

  • for alltid
    i all framtid
    • være borte for alltid
Сторінка статті

urimelig

прикметник

Значення та вживання

  1. som ikke virker trolig eller i tråd med fornuft;
    Приклад
    • det lyder helt urimelig;
    • en urimelig påstand;
    • komme med urimelig kritikk
  2. som er vanskelig å ha med å gjøre;
    Приклад
    • være vrang og urimelig;
    • ikke vær så urimelig, da!
  3. med for stort krav;
    Приклад
    • et urimelig forlangende;
    • stille urimelige krav
  4. brukt som adverb: uforholdsmessig (1)
    Приклад
    • et urimelig svært loft;
    • bruke urimelig lang tid
Сторінка статті

stjele

дієслово

Походження

norrønt stela

Значення та вживання

  1. ta noe som tilhører en annen;
    Приклад
    • stjele en bil;
    • hun stjeler varer i butikken;
    • han stjal en idé fra meg;
    • kunstverket har blitt stjålet
  2. legge beslag på;
    ta
    Приклад
    • tillitsvervene stjeler mye tid;
    • de store vindusflatene stjeler mye varme
  3. lure (seg til);
    jamfør stjålen
    Приклад
    • stjele et kyss;
    • de stjeler seg til å treffes nå og da;
    • han stjal seg ut av huset
Сторінка статті

skjønne

дієслово

Походження

norrønt skynja; av skjønn (1

Значення та вживання

ha greie på;
forstå, innse
Приклад
  • ikke skjønne et ord;
  • dette er vanskelig, skjønner du;
  • skjønne at noe er på ferde;
  • jeg skjønte ikke hva hun mente;
  • har du skjønt hva problemet er ennå?

Фіксовані вирази

  • ikke skjønne bæret
    ikke forstå noe som helst
    • elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente;
    • dette skjønner jeg ikke bæret av
  • skjønne seg på
    ha innsikt i;
    forstå seg på
    • han skjønner seg på biler
Сторінка статті