Bokmålsordboka
sommersolverv
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et sommersolverv | sommersolvervet | sommersolverv | sommersolvervasommersolvervene |
Betydning og bruk
døgn i løpet av et år da dagen er lengst, 21. (eller 22.) juni;
motsatt vintersolverv;
jamfør solverv