Bokmålsordboka
ving 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ving | vingen | vinger | vingene |
Opphav
av engelsk wing, opphavlig lånt fra nordisk; samme opprinnelse som vinge (1Betydning og bruk
- i fotball og lignende: ytreløper
Eksempel
- spille ving;
- høyre ving
- del av banen nærmest sidelinjene
Eksempel
- spille på vingene
- enhet (på seks fly) i en skvadron