Bokmålsordboka
vinge 1, ving 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ving | vingen | vinger | vingene |
| en vinge | |||
Opphav
norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1Betydning og bruk
- flygeredskap hos fugler og insekter
Eksempel
- fuglen slo med vingene
- noe som ligner en vinge (1, 1)
Eksempel
- vingene på en propell, vifte;
- vingene på et fly
- bot. hinnelignende sveveorgan på frukt, frø
- vingene på frukten av lønn
Faste uttrykk
- komme på vingenelette (2, 4), fly
- stekke/klippe vingene påkue, hemme
- målet er å stekke vingene på ham;
- vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
- ta under sine vingerta seg av;
beskytte- styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger