Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

anerkjenne

verb

Opphav

av tysk anerkennen

Betydning og bruk

  1. erkjenne som riktig, berettiget, gyldig
    Eksempel
    • anerkjenne et argument;
    • anerkjenne en stat;
    • anerkjenne en rekord;
    • anerkjenne et krav
  2. Eksempel
    • bli anerkjent;
    • anerkjenne ens dyktighet
  3. Eksempel
    • anerkjenne et fremragende forskningsresultat
Artikkelside

lyse i kull og kjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: rettslig anerkjenne et barn som sitt;
Sjå: kull, lyse
Artikkelside

ta på alvor

Betydning og bruk

ta (noe, noen) høytidelig, seriøst;
anerkjenne (noe, noens) betydning, viktighet;
Se: alvor
Eksempel
  • ta klimaendringer på alvor;
  • de opplever at de blir tatt på alvor;
  • mobbing må tas på alvor
Artikkelside

anerkjennelse

substantiv hankjønn

Opphav

av anerkjenne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinne anerkjennelse;
    • arbeidet fortjener anerkjennelse
  2. det å anerkjenne noe;
    forståelse, aksept, samtykke (2
    Eksempel
    • anerkjennelse av tegnspråk som eget språk
Artikkelside

misbillige

verb

Opphav

av mis- og billige

Betydning og bruk

ikke anerkjenne;
Artikkelside

kull 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

  1. dyreunger som er født eller klekket samtidig av samme mor
    Eksempel
    • bikkja har fått et nytt kull med valper
  2. barneflokk født av samme mor og far
    Eksempel
    • han hadde flere kull barn med sine tre koner
  3. gruppe personer som er født samme år, går på samme trinn på skole eller lignende;
    Eksempel
    • et nytt kull studenter

Faste uttrykk

  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettslig anerkjenne et barn som sitt
Artikkelside

anerkjent

adjektiv

Opphav

av anerkjenne

Betydning og bruk

som har anerkjennelse;
allment godtatt
Eksempel
  • han er anerkjent som en dyktig lærer;
  • et anerkjent merke;
  • en anerkjent forfatter;
  • etter anerkjente prinsipper;
  • en anerkjent metode;
  • det er alminnelig anerkjent
Artikkelside

bifalle

verb

Opphav

av lavtysk vallen ‘falle tett ved, slutte seg til’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en slik framgangsmåte kan vi ikke bifalle;
  • hun nikket bifallende
Artikkelside

anerkjennende

adjektiv

Opphav

av anerkjenne

Betydning og bruk

som er tegn på anerkjennelse;
rosende, bifallende
Eksempel
  • et anerkjennende blikk;
  • få anerkjennende omtale
  • som adverb
    • uttale seg anerkjennende om noe;
    • nikke anerkjennende
Artikkelside

alvor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt alvara, opprinnelig ‘det å være helt sann, ærlig’

Betydning og bruk

  1. virkelig, oppriktig mening;
    fast overbevisning
    Eksempel
    • mene alvor;
    • på ramme alvor;
    • si noe i fullt alvor;
    • blande tøys og alvor;
    • spøker du, eller mener du alvor?
  2. (hard) virkelighet, realitet;
    betydning, viktighet
    Eksempel
    • ta fatt for alvor;
    • ikke skjønne alvoret i situasjonen;
    • livsens alvor;
    • blodig alvor;
    • gjøre alvor av trusselen;
    • være preget av stundens alvor
  3. stødig oppførsel;
    seriøs holdning
    Eksempel
    • det fins ikke alvor i ham, han bare tøyser;
    • å legge alvor i arbeidet

Faste uttrykk

  • ta på alvor
    ta (noe, noen) høytidelig, seriøst;
    anerkjenne (noe, noens) betydning, viktighet
    • ta klimaendringer på alvor;
    • de opplever at de blir tatt på alvor;
    • mobbing må tas på alvor
Artikkelside
Side 1 av 2