Bokmålsordboka
foretrekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å foretrekke | foretrekker | foretrakk | har foretrukket | foretrekk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| foretrukken + substantivforetrukket + substantiv | foretrukket + substantiv | den/det foretrukne + substantiv | foretrukne + substantiv | foretrekkende |
Opphav
etter tysk ‘trekke noe fram foran noe annet’; av fore-Betydning og bruk
ha forkjærlighet for;
Eksempel
- foretrekke kaffe framfor te;
- en slik løsning ville vært å foretrekke
- brukt som substantiv
- være den foretrukne