Bokmålsordboka
innrømme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innrømme | innrømmer | innrømma | har innrømma | innrøm! |
| innrømmet | har innrømmet | |||
| innrømte | har innrømt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innrømma + substantiv | innrømma + substantiv | den/det innrømma + substantiv | innrømma + substantiv | innrømmende |
| innrømmet + substantiv | innrømmet + substantiv | den/det innrømmede + substantiv | innrømmede + substantiv | |
| den/det innrømmete + substantiv | innrømmete + substantiv | |||
| innrømt + substantiv | innrømt + substantiv | den/det innrømte + substantiv | innrømte + substantiv | |
Opphav
av tysk einräumen; av rømme (2 , opprinnelig ‘overlate noen et rom ved å rømme det’Betydning og bruk
Eksempel
- innrømme sine feil;
- du må da innrømme at gutten er flink
- la få;
Eksempel
- innrømme kunden 10 % rabatt;
- innrømme de undertrykte større frihet