Bokmålsordboka
kull 1
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et kull | kullet | kull | kullakullene |
Походження
fra danskЗначення та вживання
- dyreunger som er født eller klekket samtidig av samme mor
Приклад
- bikkja har fått et nytt kull med valper
- som etterledd i ord som
- rypekull
- barneflokk født av samme mor og far
Приклад
- han hadde flere kull barn med sine tre koner
- som etterledd i ord som
- barnekull
- gruppe personer som er født samme år, går på samme trinn på skole eller lignende;
Приклад
- et nytt kull studenter
Фіксовані вирази
- lyse i kull og kjønnom eldre forhold: rettslig anerkjenne et barn som sitt