Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

korrumpere

verb

Opphav

fra latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Betydning og bruk

ødelegge moralsk;
forderve;
bestikke
Eksempel
- makt korrumperer
- brukt som adjektiv
  korrumperte embetsmenn
forvanske, ødelegge
Eksempel
- teksten er korrumpert