Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 104 oppslagsord

vedkomme

verb

Opphav

av ved (2 og komme (2 egentlig ‘komme til stede’

Betydning og bruk

komme ved
Eksempel
  • det vedkommer ikke deg;
  • hva vedkommer det meg?
  • en sak som vedkommer alle

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r), opphavlig trolig ‘mot’

Betydning og bruk

  1. særlig om sted: (nær) inntil, i nærheten av
    Eksempel
    • bo ved kysten;
    • varme seg ved ovnen;
    • slaget ved Fimreite;
    • arr ved munnen;
    • sitte ved siden av hverandre;
    • sitte ved bordet;
    • være til stede ved en tilstelning;
    • være tilsatt ved biblioteket, jernbanen;
    • studere ved universitetet;
    • være nær ved å falleholde på å falle;
    • være ved bevissthet, godt mot;
    • feste seg ved noe;
    • holde, stå fast ved noe
  2. forbundet med, knyttet til
    Eksempel
    • ha noe fremmed ved seg;
    • se fordelene, ulempene ved noe
  3. om tid: samtidig med
    Eksempel
    • ved femtiden;
    • ved avreisen;
    • ved første anledning
  4. om årsak: på grunn av
    Eksempel
    • miste alt ved brann;
    • bli reddet ved et hell;
    • le ved tanken på noe
  5. om middel, måte: gjennom, med (2, av (2
    Eksempel
    • klare seg ved egen hjelp;
    • redde menneskeliv ved hjelp av moderne utstyr;
    • holde seg i form ved å sykle;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • nevne en ved navn;
    • steke noe ved svak varme;
    • underholdning ved NN;
    • den omstridte siden ved saken
  6. som adverb:
    Eksempel
    • legge ved svarporto;
    • snakkes, tales ved

Faste uttrykk

  • ikke komme en ved
    ikke angå en
  • røre ved
    ta på (noe); i overført betydning: komme inn på noe (ømtålig)
  • sitte ved rattet
    kjøre
  • ved det gamle
    som vanlig

varebørs

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

børs for omsetning av stapelvarer, særlig korn, kaffe, sukker og bomull, der forretninger avsluttes uten at varene er til stede

utenforstående, utaforstående

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke vet om eller har nærmere forhold til
Eksempel
  • ingen utenforstående var til stede

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

  1. under åpen himmel, i friluft
    Eksempel
    • ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte
  2. ikke hjemme, ikke til stede
    Eksempel
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
    • i utlandet
      • våre landsmenn hjemme og ute
  3. Eksempel
    • være ute av dansen;
    • han er ute av historien;
    • være ute av stand til å gjøre noe
  4. unna et visst utgangspunkt, borte
    Eksempel
    • ute (eller utpå) fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkkenet
    • ved eller nærmere havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyene
  5. i virksomhet, på ferde, til stede
    Eksempel
    • være tidlig, sent ute;
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  6. Eksempel
    • være ute for et uhell, en svindler
  7. Eksempel
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute
  8. ikke på moten, ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Eksempel
    • de gammeldagse tyverialarmene er nå helt ute

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskeligheter
  • spise ute
    på restaurant eller lignende
  • være ute av seg
    være fortvilt
  • være ute etter
    prøve å treffe, prøve å få has på (noen)
  • være ute med
    være fortapt, ferdig

underbevisst

adjektiv

Betydning og bruk

som er til stede i sinnet, men ikke erkjent;

ubevisst

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er til stede i sinnet, men ikke erkjent
    Eksempel
    • et ubevisst ønske
    • som substantiv:
  2. Eksempel
    • småbarn handler ubevisst

Faste uttrykk

  • det ubevisste
    den delen av sjelelivet som ikke kan erkjennes og derfor ikke bli kontrollert av vilje og forstand

tilstedeværende

adjektiv

Betydning og bruk

nærværende, som er til stede;
som substantiv:
Eksempel
  • mange av de tilstedeværende protesterte høylytt

tilstedeværelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være til stede;

tilskuer

substantiv hankjønn

Opphav

trolig etter tysk Zuschauer; av skue (2

Betydning og bruk

person som ser på, er til stede ved idrettsarrangement, forestilling og lignende
Eksempel
  • mange tilskuere så kampen;
  • en flokk nysgjerrige tilskuere samlet seg på ulykkesstedet