Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

H 1, h 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. (note for) sjuende tone i den diatoniske C-durskalaen;
    jamfør H-dur og h-moll
Artikkelside

vekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk i betydning 5 etter latin Libra

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme i likevekt virker på et underlag med, tyngde
    Eksempel
    • gå opp, ned i vekt;
    • handelsmannen gav god vekt – litt rikelig;
    • potetsekken holder ikke vekten – er for lett;
    • kjøpe, selge i løs vekt;
    • selge fisk, høy etter vekt;
    • fødselsvekt, levendevekt
    • i overført betydning:
      • det blir lagt vekt på høflig framferd;
      • segne under vekten av ansvaret
  2. Eksempel
    • bruke titallsystemet i mål og vekt
  3. så mye (av vare, stoff) som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekta for tørrfisk
    • idrettsredskap som består av stang med skiver i hver ende
      • drive styrketrening med vekter
  4. redskap, innretning til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta – veie seg;
    • legge, veie noe på vekta;
    • badevekt, skålvekt
  5. V-a eller V-en stjernebilde på sørhimmelen;
    sjuende tegn i Dyrekretsen
    Eksempel
    • være vekt – være født mellom 23. september og 22. oktober
  6. i idrett, i sammensetninger: vektklasse i kamp- og kraftidretter
    Eksempel
    • bantamvekt, fluevekt, lettvekt, tungvekt

Faste uttrykk

  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt
Artikkelside

trossak, trussak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sak, særlig tankemessig, som en ikke kan få vitenskapelig sikre beviser for eller svar på
Eksempel
  • skapelsesberetningen er til sjuende og sist en trossak
Artikkelside

ti 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør do (1

Betydning og bruk

den sjuende tonen i durskalaen (innført som erstatning for si (1 for at alle tonenavnene skal begynne på forskjellig lyd (bokstav))
Artikkelside

søndag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sunnudagr, egentlig ‘soldag’

Betydning og bruk

navn på den sjuende dagen i uka;
jamfør mandag
Eksempel
  • arbeide søndag som hverdag;
  • før gikk folk i kirken på søndag
Artikkelside

sist 2

adverb

Opphav

norrønt sízt; egentlig superlativ av síð

Betydning og bruk

  1. om tid: senest;
    motsatt først
    Eksempel
    • det lovet jeg sist;
    • takk for sist;
    • komme sist av alle;
    • sist, men ikke minst
    • mot slutten
      • sist i september;
      • det ville jeg sist av alt gjøre
  2. bakerst, til slutt
    Eksempel
    • stå sist i rekken
    • dårligst
      • bli sist i konkurransen
  3. nærmest foregående;
    jamfør sistnevnt
    Eksempel
    • den sist nevnte

Faste uttrykk

  • til sjuende og sist
    helt til slutt
Artikkelside

septim

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av septimus ‘den sjuende’

Betydning og bruk

i musikk sjuende tone i en skala;
i musikk intervall på sju tonetrinn
Artikkelside

september

substantiv hankjønn

Opphav

latin av septem ‘sju’, måneden var den sjuende i året etter romersk tidsregning

Betydning og bruk

den niende måneden i året, forkorting sep.;
jamfør januar
Artikkelside

septett

substantiv hankjønn

Opphav

latin form av italiensk settetto, av septimo ‘sjuende’

Betydning og bruk

  1. musikkstykke for sju stemmer eller instrumenter
  2. ensemble på sju
Artikkelside

sabbatsår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvert sjuende år, da jødene ikke skulle dyrke jorda;
Eksempel
  • ta seg et sabbatsår etter endt skolegang
Artikkelside
Side 3 av 3