Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn
Artikkelside

tukte

verb

Opphav

norrønt tykta; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. oppdra strengt;
    straffe (korporlig)
    Eksempel
    • den som elsker sin sønn, tukter ham tidlig – Ordsp 13,24
  2. i overført betydning: vinne over
    Eksempel
    • det norske fotballaget ble tuktet av det svenske
Artikkelside

troløs, trolaus, trulaus, truløs

adjektiv

Opphav

av tro (2

Betydning og bruk

motsatt trofast
Eksempel
  • en troløs elsker
Artikkelside

sjalu

adjektiv

Opphav

fransk jaloux, fra latin; av gresk zelos ‘iver, skinnsyke’

Betydning og bruk

mistenksom eller urolig av redsel for at den en elsker, er utro eller at en rival skal ta plassen;
Eksempel
  • være sjalu på en rival
Artikkelside

fil-

prefiks

Opphav

av gresk philos ‘som elsker, venn’

Betydning og bruk

førsteledd i enkelte importord som uttrykker kjærlighet eller vennskap til det etterleddet nevner;
jamfør filo-;
Artikkelside

antikvar

substantiv hankjønn

Uttale

antikvaˊr

Opphav

av latin antiquarius ‘elsker av oldtiden’, avledet av antiquus ‘gammel’

Betydning og bruk

  1. innehaver av antikvariat
  2. person som arbeider med bevaring av tidligere tiders materielle kultur (1);
Artikkelside

amatør

substantiv hankjønn

Uttale

amatøˊr

Opphav

gjennom fransk; fra latin amator ‘elsker’, av amare ‘elske’

Betydning og bruk

  1. person som driver med vitenskap, kunst, idrett og lignende uten å ha det som levevei og av interesse;
    selvlært person;
    Eksempel
    • regne seg som amatør;
    • en dyktig amatør;
    • skillet mellom amatør og profesjonell
  2. uerfaren eller evneløs person;
    Eksempel
    • føle seg som en ren amatør;
    • hvilken amatør!
    • han var ingen amatør
Artikkelside
Side 3 av 3