Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 339 oppslagsord

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, egentlig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med II vis og vite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst nok – sant nok
  2. Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • forsvinn og det i en viss fart! – brennfort;
    • være til en viss hjelp – litt hjelp;
    • til en viss grad – i noen grad

Faste uttrykk

  • en viss mann
    ofte: fanden
  • et visst sted
    wc
Artikkelside

hvis 2, viss 2

subjunksjon

Opphav

lavtysk wes; samme opprinnelse som hvis (1

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
    Eksempel
    • hvis de ikke kommer, går jeg;
    • hva hvis det blir regn?
  2. innleder en leddsetning som uttrykker et ønske;
    Eksempel
    • hvis hun bare hadde hørt på meg!
Artikkelside

renne 3

verb

Opphav

norrønt renna

Betydning og bruk

  1. fare av gårde;
    springe, løpe;
    Eksempel
    • renne sin vei;
    • de rente gatelangs
  2. la seg gli;
    Eksempel
    • renne på ski;
    • de har rent på kjelke hele dagen
  3. kjøre eller støte mot;
    fare i en viss retning
    Eksempel
    • de rente på en båt
  4. la renne (2, 1) eller strømme;
    helle, tømme
    Eksempel
    • renne i seg øl
  5. stikke, støte;
    la gli, gi fart;
    Eksempel
    • renne kniven i noen;
    • han rente hodet mot muren;
    • de har rent tømmeret ned til stranda
  6. Eksempel
    • renne garn på snella
  7. legge opp tråden til en vev (på rennebom)
    Eksempel
    • renne veven
Artikkelside

grunnbeløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. beløp som skal betales i første omgang
  2. beløp som ligger til grunn for utregning av avgift
    Eksempel
    • avtalen vil gi havnevesenet et grunnbeløp pluss en viss prosent av inntektene
  3. beløp som er utgangspunkt for utregning av ytelser i folketrygden;
    forkortet G
    Eksempel
    • inntekt over tolv ganger grunnbeløpet gir ikke grunnlag for pensjon
Artikkelside

redigere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘sette i en viss tilstand’

Betydning og bruk

tilrettelegge stoff til en avis, et samleverk eller lignende
Eksempel
  • redigere debattinnlegg;
  • han redigerer et tidsskrift
  • brukt som adjektiv:
    • den redigerte versjonen
Artikkelside

reagens

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra latin, jamfør reagere

Betydning og bruk

i kjemi: stoff som blir brukt til å påvise et annet stoff med å få det til å reagere på en viss måte
Artikkelside

ta pulsen på

Betydning og bruk

Se: puls
  1. telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
    Eksempel
    • legen tok pulsen på pasienten
  2. undersøke hva som virkelig foregår
    Eksempel
    • filmen tar pulsen på samtiden
Artikkelside

ta pulsen

Betydning og bruk

telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre;
Se: puls
Artikkelside

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støt’

Betydning og bruk

  1. rytmisk trykkøkning i pulsåre i takt med hjerteslagene;
    hjerteslag i minuttet;
    Eksempel
    • hun har en puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen til pasienten er ganske uregelmessig;
    • han slapper av og har lav puls
  2. kortvarig, brå forandring av elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelmessig rytme, for eksempel i musikk

Faste uttrykk

  • føle noen på pulsen
    finne ut hva en person virkelig vil eller mener
  • ta pulsen på
    • telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
      • legen tok pulsen på pasienten
    • undersøke hva som virkelig foregår
      • filmen tar pulsen på samtiden
  • ta pulsen
    telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
Artikkelside

pulsere

verb

Opphav

av tysk puls

Betydning og bruk

  2. gjøre noe i en viss rytme, for eksempel sende ut signaler
  3. være i livlig bevegelse
    • brukt som adjektiv:
      • storbyens pulserende liv
Artikkelside
Side 1 av 34