Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 320 oppslagsord

arbeide

verb

Opphav

av lavtysk arbeiden

Betydning og bruk

  1. utføre arbeid (1)
    Eksempel
    • arbeide fra morgen til kveld;
    • arbeide ute på åkeren;
    • arbeide overtid;
    • arbeide inn to fridager;
    • arbeide aktivt for noe;
    • arbeide på en bok;
    • arbeide videre med noe;
    • arbeide seg opp fra små kår;
    • arbeide på spreng;
    • hun har arbeidet som journalist
  2. være ansatt
    Eksempel
    • arbeide i skoleverket
  3. Eksempel
    • hjertet arbeider jevnt;
    • motoren arbeider lett
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sette bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside

sabotere

verb

Opphav

fra fransk ‘arbeide tregt, med ulyst’, av sabot ‘tresko, hemsko’, opprinnelig ‘ødelegge ved treskotramp’

Betydning og bruk

drive sabotasje;
ødelegge, forhale eller unnlate å gjøre eller følge opp noe
Eksempel
  • alle de ansatte saboterer de nye bestemmelsene;
  • styret saboterte hele saken
Artikkelside

skolelandskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. stort undervisningslokale uten oppdeling i faste klasserom, der (grupper av) elever kan arbeide med forskjellige undervisningsopplegg samtidig
    Eksempel
    • innføring av åpne skolelandskap
  2. ulike skoleslag, pedagogiske tradisjoner og lignende sett som en helhet;
    jamfør landskap (2)
    Eksempel
    • folkehøyskolenes plass i skolelandskapet
Artikkelside

skoleverk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det som har med skoler og opplæring å gjøre;
Eksempel
  • arbeide i skoleverket
Artikkelside

kjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kyn, påvirket av latin sexus; i betydningen ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Betydning og bruk

  1. sum av fysiologiske egenskaper hos individ som produserer samme slags kjønnsceller
    Eksempel
    • fastslå barnets kjønn
  2. gruppe av individer eller organismer som enten har hankjønns- eller hunkjønnsegenskaper
    Eksempel
    • arbeide for likestilling mellom kjønnene;
    • koret har sangere av begge kjønn;
    • jeg føler meg ikke helt hjemme i verken det ene eller det andre kjønnet
  3. Eksempel
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitenskap: hver av de to eller tre klasser som substantiver, adjektiver og visse pronomener er delt inn i;
    Eksempel
    • grammatisk kjønn;
    • hvilket kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • biologisk kjønn
    genetisk og/eller anatomisk kjønn
  • det sterke kjønn
    utdatert betegnelse for menn
  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • et tredje kjønn
    et kjønn som ikke er mann eller kvinne
  • juridisk kjønn
    kjønn slik det er offisielt registrert i samfunnet
    • Stortinget har vedtatt en lov om endring av juridisk kjønn
  • sosialt kjønn
    kjønn som andre opplever at en hører til, og som en blir sosialisert inn i
Artikkelside

perle 2

verb

Betydning og bruk

  1. lage dråper eller bobler som ligner perler (1
    Eksempel
    • arbeide så svetten perler;
    • sjampanjen perlet i glasset
  2. om lyd: risle eller boble
    • brukt som adjektiv:
      • en perlende latter
  3. sette små perler av plast i mønster på et brett og smelte dem sammen med strykejern
    Eksempel
    • ungene sitter på rommet og perler
Artikkelside

skog, skau

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skógr

Betydning og bruk

  1. større område som er tilvokst med trær
    Eksempel
    • gå tur i skogen;
    • arbeide i skogen
  2. samling av noe som ligner trær
    Eksempel
    • en skog av master

Faste uttrykk

  • ikke se skogen for bare trær
    være så opptatt av detaljene at en ikke ser helheten
  • love gull og grønne skoger
    love rikdom eller andre goder
  • som man roper i skogen, får man svar
    en får den behandlingen en har gjort seg fortjent til
  • til skogs
    ut eller ute i skogen
    • dra til skogs for å plukke bær
Artikkelside

skjorte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skyrta

Betydning og bruk

klesplagg til å ha på overkroppen, som regel med stiv krage og lukning foran
Eksempel
  • langermet skjorte;
  • ta på seg skjorta

Faste uttrykk

  • en sjel og en skjorte
    person uten eiendeler
  • jobbe skjorta av seg
    arbeide svært hardt;
    anstrenge seg til det ytterste
  • koste skjorta
    være svært dyr
  • spille skjorta av noen
    vise seg som overlegen i spill
Artikkelside

rølpete, rølpet

adjektiv

Opphav

jamfør i dialekter rølp, rolp ‘(uskikkelig) unggutt, tøv, vas’ og rølpe, rolpe ‘arbeide slurvete’

Betydning og bruk

uvøren
Eksempel
  • kle seg rølpete;
  • rølpete oppførsel
Artikkelside
Side 1 av 32