Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

religiøs

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har med religion å gjøre
  2. Eksempel
    • være dypt religiøs

fundamentalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. religiøs ideologi som bygger på en strengt bokstavelig tolkning av hellige skrifter og krever at religionen skal danne grunnlaget for samfunnets politiske og sosiale institusjoner
    Eksempel
    • kristen fundamentalisme;
    • islamsk fundamentalisme;
    • jødisk fundamentalisme
  2. dogmatisk, kompromissløs tro eller holdning
    Eksempel
    • presidenten ble anklaget for å fremme politisk fundamentalisme

rastafari

substantiv hankjønn

Opphav

av Ras Tafari, opprinnelig navn på Haile Selassie, keiser av Etiopia 1930–1974

Betydning og bruk

religiøs bevegelse på Jamaica som dyrker Haile Selassie som en messias (2), og som er knyttet til musikkformen reggae

prøvelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. motgang, påkjenning;
    (religiøs) krise
    Eksempel
    • en prøvelsens tid;
    • hun har opplevd store prøvelser
  2. Eksempel
    • han er en prøvelse for sine omgivelser

ritus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

religiøs skikk;

rite 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; same opprinnelse som ritus

Betydning og bruk

religiøs skikk eller seremoni;

broderring

substantiv hankjønn

Opphav

av broder

Betydning og bruk

  1. ring av folk som står med armene i kors og holder hverandre i hendene, som tegn på ubrytelig samhold

alter

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt altari, altara; av latin altare

Betydning og bruk

  1. i den kristne kirke: bord i koret der en del av gudstjenesten blir forrettet og en del kirkelige handlinger utført
    Eksempel
    • presten stod for alteret
  2. bord (2, 1) for ofring (1), offersted, tilbedelsessted
    Eksempel
    • bygge et alter
  3. i overført betydning: noe som har så stor betydning at det minner om religiøs tilbedelse
    Eksempel
    • idealene ble ofret på frigjøringens alter

Faste uttrykk

  • gå til alters
    gå til nattverd
  • stå for alteret
    gifte seg i kirken

pogrom

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk ‘ødeleggelse’

Betydning og bruk

organisert voldelig angrep på en etnisk eller religiøs minoritet, særlig brukt om jødeforfølgelse;

menneskeham

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utseende som et menneske;
jamfør ham (1, 2)
Eksempel
  • et uhyre i religiøs menneskeham