Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 105 oppslagsord

gå i bakken

Betydning og bruk

ramle, falle i bakken (2;
Se: bakke
Eksempel
  • gå i bakken med et smell;
  • syklisten gikk i bakken

sette på bakken

Betydning og bruk

i luftfart: parkere, ta ut av trafikk;
Se: bakke
Eksempel
  • flyet ble satt på bakken etter en teknisk svikt

ende 2

adverb

Opphav

samme opprinnelse som ende (1

Betydning og bruk

rakt, rett
Eksempel
  • sette seg ende ned;
  • fare ende til værs;
  • pila stod ende opp av bakken;
  • gi seg ende over;
  • rope ende over seg

høstluft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

luft som om høsten, ofte kald, klar og skarp
Eksempel
  • klar høstluft og rim på bakken

dale

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med dal

Betydning og bruk

  1. falle langsomt
    Eksempel
    • ballongen dalte ned på bakken;
    • bladene daler ned
  2. Eksempel
    • interessen dalte;
    • hennes popularitet er dalende

gravand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hvit, brun og grønnsvart and som ofte hekker i huler som den graver i bakken;
Tadorna tadorna

gesimshøyde

substantiv hankjønn

gesimshøgde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

en bygnings høyde målt fra bakken til skjæringspunktet mellom vegg og tak

frosthard

adjektiv

Betydning og bruk

hard av frost;
utsatt for sterk kulde
Eksempel
  • han brukte flere timer på å grave et hull i den frostharde bakken

druse 2

verb

Betydning og bruk

  1. kaste eller sparke hardt og målrettet i en bestemt retning;
    Eksempel
    • druse ballen i mål;
    • druse snøballen i veggen
  2. slå eller sparke hardt;
    Eksempel
    • druse ned fienden;
    • druse til ballen
  3. falle tungt;
    Eksempel
    • druse i bakken
  4. Eksempel
    • politiet var på vei, så jeg druste av gårde;
    • hun druste gjennom spillelista

blåbærris

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av blåbærplante som vokser over bakken;

Nynorskordboka