Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
473 treff
Bokmålsordboka
225
oppslagsord
vinne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
vinne
(
1
I)
Betydning og bruk
arbeide med
onn
(1)
;
onne
Artikkelside
vinne
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vinna
;
jamfør
vinnende
Betydning og bruk
seire
(1)
(i kamp, konkurranse, valg
eller lignende
)
;
oppnå premie eller gevinst (i konkurranse, lotteri eller spill)
Eksempel
de vant slaget
;
seieren er
vunnet
;
landet har vunnet krigen
;
vinne
over konkurrentene
;
vinne
i en idrettskonkurranse
;
han vant rettssaken
;
jeg vant førstepremien
;
jeg
vinner
aldri i tipping
;
vinne
og tape med samme sinn
skaffe seg, sikre seg
;
oppnå
Eksempel
de vant ære og makt
;
ha lett for å
vinne
venner
;
han har vunnet tilbake tilliten
;
det er lite å
vinne
ved en omlegging
;
ta en snarvei for å
vinne
tid
;
vinne
tilslutning for en sak
ha krefter til
;
makte
,
orke
(1)
Eksempel
arbeide alt en
vinner
;
hun løp det forteste hun vant
bli bedre
Eksempel
rommet har vunnet på ommøbleringen
Faste uttrykk
vinn eller forsvinn
situasjon der en må lykkes hvis en fremdeles skal være med videre (i turnering, valg
eller lignende
)
på onsdag er det vinn eller forsvinn for Brann
vinne fram
få tilslutning
;
oppnå framgang
vinne
fram med ideene sine
vinne innpå
hale innpå
vinne seg
bli bedre
;
komme seg
hun
vinner
seg ved nærmere bekjentskap
vinne ut
utvinne
vinne ut olje og gass
;
vinne ut malm
Artikkelside
vinne
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vinna
‘arbeid’
Betydning og bruk
onn
Eksempel
det er travelt midt i vinna
Artikkelside
gjøre rent bord
Betydning og bruk
Se:
bord
,
ren
spise alt som er satt fram
renske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurranser
og lignende
: vinne alt som er mulig å vinne
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Betydning og bruk
møbel med vannrett plate på bein
eller
annet understell
Eksempel
ta av
bordet
;
dekke på
bordet
;
bestille
bord
på restaurant
som etterledd i ord som
arbeidsbord
klaffebord
matbord
skrivebord
langt trestykke tynnere enn
planke
(
1
I
, 1)
Eksempel
bordene
i golvet
fjøl eller planke i båtkledning
reling
,
skipsbord
, skipsside
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet!
(sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur
de har, bank i bordet, aldri blitt skadd
;
vi banker i bordet og krysser fingrene
bordet fanger
i kortspill: utspilt kort må ligge;
i overført betydning
: gjort er gjort
i overført betydning
: en handling
eller
et utsagn kan ikke kalles tilbake og er bindende
;
gjort er gjort
dele bord og seng
(etter latin) leve sammen som ektefolk
det er ikke mitt bord
det er ikke mitt ansvarsområde
få på bordet
i overført betydning
: bli presentert for arbeidsoppgave
administrasjonen fikk saken på bordet
i overført betydning
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjøre rent bord
spise alt som er satt fram
renske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurranser
og lignende
: vinne alt som er mulig å vinne
gå fra borde
gå i land fra et skip
i overført betydning
: slutte i ledende stilling
kaste over bord
i overført betydning
: kvitte seg med
komme til dekket bord
komme til arbeid
eller lignende
der alt er gjort ferdig på forhånd
;
få alt tilrettelagt for seg
legge kortene på bordet
tilstå, fortelle alt
over bord
ut i sjøen fra båt
mann over bord!
over bordet
(avgjøre, avtale noe) direkte, med en gang, under samtalens løp
slå i bordet
si klart ifra, protestere
til bords
bort til et bord der en spiser et måltid
gå til bords
;
sette seg til bords
ved et bord
sitte til bords
ved siden av under et (formelt) måltid
ha vertinnen til bords
under bordet
(ekstra og) utenom avtale
;
i hemmelighet
mange selgere ønsker å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
en
2
II
,
én
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Betydning og bruk
grunntallet 1
;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
en og en er to
;
ikke én torde gripe inn
;
det fins mer enn én måte å gjøre det på
;
én etter én
;
ikke en av tusen
;
kan jeg få én kake til?
ett av to
;
ett er sikkert
Faste uttrykk
alt i ett
stadig
han så bak seg alt i ett
samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best
;
vinne
en eller annen
noe eller noen
;
en viss
på en eller annen måte
;
gi boka til en eller annen
;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet
;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre
;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
flyte sammen
gå i ett med omgivelsene
holde på uten stans
kjeften hans går i ett
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
komme ut på ett
være hipp som happ
med en gang
straks
med ett
plutselig
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside
vinne seg
Betydning og bruk
bli bedre
;
komme seg
;
Se:
vinne
Eksempel
hun
vinner
seg ved nærmere bekjentskap
Artikkelside
vinne fram
Betydning og bruk
få tilslutning
;
oppnå framgang
;
Se:
vinne
Eksempel
vinne
fram med ideene sine
Artikkelside
vinne ut
Betydning og bruk
utvinne
;
Se:
vinne
Eksempel
vinne ut olje og gass
;
vinne ut malm
Artikkelside
vinn eller forsvinn
Betydning og bruk
situasjon der en må lykkes hvis en fremdeles skal være med videre (i turnering, valg
eller lignende
)
;
Se:
vinne
Eksempel
på onsdag er det vinn eller forsvinn for Brann
Artikkelside
Nynorskordboka
248
oppslagsord
vinne
2
II
vinna
verb
Vis bøying
Opphav
av
vinne
(
1
I)
Tyding og bruk
arbeide med
onn
(1)
;
onne
(1)
,
vinne
(
3
III
, 6)
Artikkelside
vinne
3
III
vinna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinna
;
jamfør
vinnande
Tyding og bruk
sigre
(1)
(i kamp, konkurranse, val
eller liknande
)
;
oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
Døme
dei har vunne slaget
;
krigen er vunnen
;
vinne i ei idrettstevling
;
han vann over konkurrentane
;
ho har vunne rettssaka
;
eg vann førstepremien
;
eg vinn aldri i tipping
skaffe seg, sikre seg
;
oppnå
Døme
dei vann ære og makt
;
vinne vener
;
dei vinn godhug frå alle
;
partiet har vunne att tilliten
;
det er lite å vinne ved ei omlegging
;
ta ein snarveg for å vinne tid
;
vinne tilslutning for ei sak
ha krefter til
;
makte
,
orke
(
2
II
, 1)
Døme
arbeide alt ein vinn
ha tid til
;
rekke
(
3
III
, 2)
Døme
eg vinn ikkje med alt arbeidet
kome seg, bli betre
Døme
utdanninga har vunne på dei nye tiltaka
onne
,
vinne
(
2
II)
Faste uttrykk
vinn eller forsvinn
situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val
eller liknande
)
kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
vinne fram
få tilslutning
;
oppnå framgang
vinne fram med ideane sine
vinne innpå
hale innpå
vinne seg
bli betre
;
kome seg
ho vann seg da dei vart kjende
;
bygda vann seg da nyvegen kom
vinne ut
få fram eller framstille
;
utvinne
vinne ut malm
;
store selskap som vinn ut olje
Artikkelside
vinne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinna
‘arbeid’
Tyding og bruk
onn
Døme
det vart lange dagar i vinna
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Tyding og bruk
møbel med vassrett plate
eller
skive og understell av bein
eller
bukkar
Døme
bord og stol
;
dekkje bordet
;
dekkje på bordet
;
ta av bordet
;
tinge bord på restaurant
som etterledd i
arbeidsbord
kjøkenbord
matbord
skrivebord
langt trestykke tynnare enn
planke
(
1
I
, 1)
Døme
borda i golvet
fjøl
eller
planke i båtkledning
side
eller
kant på
fartøy
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
alt har, bank i bordet, gått problemfritt
;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
bordet fangar
utspela kort må liggje
overført tyding
: ei handling
eller
utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande
;
gjort er gjort
dele bord og seng
leve saman, vere gift (med nokon)
det er ikkje mitt bord
det er ikkje mitt ansvarsområde
få på bordet
overført tyding
: bli presentert for arbeidsoppgåve
administrasjonen fekk saka på bordet
overført tyding
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
gå frå borde
gå i land frå fartøy
gå frå borde
i
overført tyding
: slutte i leiande stilling
kaste over bord
òg
overført tyding
: kvitte seg med
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
leggje roret i borde
leggje lengst ut til sida
leggje roret til bords
leggje lengst ut til sida
liggje bord om bord
liggje side om side
fartøya låg bord om bord
over bord
ut i sjøen frå båt
mann over bord!
over bordet
(avgjere, avtale noko) direkte, der og da
slå i bordet
vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
til bords
bort til eit bord der ein et eit måltid
gå til bords
;
setje seg til bords
ved eit bord
sitje til bords
ved sida av under eit (formelt) måltid
ha verten til bords
under bordet
(ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg
;
i løynd
mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
spare inn
Tyding og bruk
tene inn, vinne inn
;
Sjå:
spare
Artikkelside
spare
spara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
spara
Tyding og bruk
leggje til side
;
ikkje bruke
Døme
spare 500 kr i månaden
;
spare den nye kjolen til jul
bruke mindre
Døme
du sparer pengar på å nytte tilboda
;
spare plass
;
spare tid
;
spare på kreftene
la vere å gjere
Døme
spar deg bryet
bruke så lite som råd
Døme
spare og spinke
frita
,
live
(
4
IV)
,
skåne
Døme
spare noko for noko
;
dei brutale soldatane sparte ingen i landsbyen
;
han sparer seg aldri i arbeidet
Faste uttrykk
ikkje spare på
vere raus
spare inn
tene inn, vinne inn
spare opp
leggje seg opp eller samle
spare saman
leggje eller samle seg opp
spare ut
skjere ut, lage opning
Artikkelside
sjølvovervinning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vinne over seg sjølv og sin eigen natur
Døme
det krev forsaking og sjølvovervinning å greie det
Artikkelside
lomme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten, flat pose som er sydd fast til eit klesplagg
Døme
ha pengar på lomma
;
stikke handa ned i lomma
som etterledd i ord som
baklomme
brystlomme
bukselomme
innerlomme
utanpålomme
mindre (hol)rom, avdeling (med form som ei
lomme
(1)
)
Døme
pengeboka har ei lomme for setlar
;
olja ligg ofte i lommer i sandsteinen
som etterledd i ord som
busslomme
havarilomme
Faste uttrykk
grave djupt i lomma
betale (vel) mykje
ha i lomma
kontrollere (nokon), halde (nokon) i si makt
ha sigeren i lomma
ha vunne eller vere nær ved å vinne
kjenne som si eiga lomme
kjenne svært godt
han kjenner Paris som si eiga lomme
putte/stikke i eiga lomme
tileigne seg på ulovleg vis
han putta pengane i si eiga lomme
;
leiaren har stukke fortenesta i eiga lomme
stå med hendene i lomma
sjå på utan å gjere noko
vere i lomma på
vere bunden eller avhengig av
;
bli kontrollert
vere i lomma på politikarane
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 25
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100