Bokmålsordboka
seire
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å seire | seirer | seira | har seira | seir! |
seiret | har seiret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
seira + substantiv | seira + substantiv | den/det seira + substantiv | seira + substantiv | seirende |
seiret + substantiv | seiret + substantiv | den/det seirede + substantiv | seirede + substantiv | |
den/det seirete + substantiv | seirete + substantiv |
Opphav
norrønt sigraBetydning og bruk
- vinne (seier)
Eksempel
- seire på slagmarken, i langrennsløypa;
- seire over en
- ta overhånd
Eksempel
- fornuften seiret til slutt