Bokmålsordboka
onn
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en onn | onnen | onner | onnene |
hunkjønn | ei/en onn | onna |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en onn | onnen | onner | onnene |
hunkjønn | ei/en onn | onna |