Avansert søk

5144 treff

Bokmålsordboka 2560 oppslagsord

var 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje beslektet med verk (1

Betydning og bruk

(tørket) slim;
Eksempel
  • ha var i øyekroken

var 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ver, av verja ‘bre over, dekke’; jamfør verge (4

Betydning og bruk

beskyttende overtrekk
Eksempel
  • putevar

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vare øyne
  2. Eksempel
    • med vare hender;
    • være var om livet;
    • bedre føre var enn etter snarse snar (2
  3. Eksempel
    • en var fugl
  4. Eksempel
    • en var person;
    • være var for kritikk
    • følelsesfylt
      • en var stemning i diktet

Faste uttrykk

  • bli var
    få øye på, bli oppmerksom på (noe)

vade, va

verb

Opphav

norrønt vaða; beslektet med latin vadere ‘gå’

Betydning og bruk

  1. gå i noe som når oppover føtter eller bein, vasse
    Eksempel
    • vade en elv;
    • vade i den tunge snøen;
    • vade i søle til knes
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • han vader i pengerhar penger i overflod

vare 3

verb

Opphav

norrønt vara; beslektet med var (3

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • vare seg
    være forsiktig, vokte seg

vare 4

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med være (2

Betydning og bruk

  1. fortsette på samme måte;
    holde seg uforandret, i samme tilstand
    Eksempel
    • filmen varer to timer;
    • det er rolig, så lenge det varer
  2. strekke til
    Eksempel
    • lageret varer ut året;
    • det varte og (det) rakkdet gikk lang tid, trakk lenge ut

Faste uttrykk

  • vare ved
    fortsette

være 2

verb

Opphav

norrønt vera

Betydning og bruk

selvstendig verb i betydning 1–6
  1. Eksempel
    • i uka som varforrige uke;
    • det var en gang en konge;
    • det er dét som erslik er sammenhengen;
    • han er ikke merer død;
    • det er ikke mer
    • etter Shakespeare:
      • være til;
      • å være eller ikke være
  2. oppholde seg
    Eksempel
    • bli værende lenge et sted;
    • være ute et øyeblikk;
    • jeg er straks tilbake;
    • være sammen (om noe);
    • sommeren er over osser kommet;
    • hun er fra Førde;
    • sersjanten var stadig etter nummer 87forfulgte; også: kom etterpå;
    • hvilken side i boka er du på?
    • jeg skal være der hele dagen;
    • være i utlandet;
    • et sted å være
  3. Eksempel
    • det er noe i dethar noe for seg;
    • det får heller være;
    • la en være i fred;
    • det kan være til i morgen
    • konjunktiv:
      • fred være med deg!
  4. forholde seg
    Eksempel
    • hva skal slikt være til?være godt for;
    • møtet er over;
    • er du med?forstår du?
    • være med på noe;
    • være imot et forslag;
    • være for en sak;
    • være fra seg av sinne;
    • det er som jeg sier;
    • la så være;
    • en god måte å være;
    • hvordan er det med deg?
    • konjunktiv:
      • noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
  5. ville si, bety
    Eksempel
    • det er (fork. d.e.);
    • vite hva arbeid er
  6. om identitet:
    Eksempel
    • to og to er fire;
    • NN er vinneren
  7. ha visse egenskaper som tillegges den eller det et foranstilt og senere gjentatt ord betegner, og som en må ta hensyn til
    Eksempel
    • fjelluft er nå fjelluft, da;
    • krig er krig;
    • en mann er en mann, og et ord er et ord
  8. noen andre uttrykk:
    Eksempel
    • være (nær) ved å miste motet;
    • være ute for et uhell;
    • være om seg;
    • tiden er innemoden;
    • forhenget er fra;
    • strømmen er av, på;
    • genseren var av ull
  9. uselvstendig verb, kopula:
    Eksempel
    • vær så godse god (10);
    • vær så snill;
    • være frisk, syk, glad, heldig;
    • være flere om noe;
    • være lærer, flyger, barn, voksen
  10. i utbrytningssetninger:
    Eksempel
    • det er i morgen de kommer;
    • hva er det som står på?
    • det var du som sa det
  11. hjelpeverb i perfektum aktiv ved bevegelsesverb og overgangsverb (ved siden av ha):
    Eksempel
    • han er blitt syk;
    • hun er forsvunnet, gått, sluttet
  12. hjelpeverb i passiv:
    Eksempel
    • hun er sett, tatt

Faste uttrykk

  • la være
    holde opp med (å gjøre noe)
  • være ved
    ville innrømme, være seg bekjent

gjøre noe på/for monn

Betydning og bruk

gjøre noe med vilje;
Se: monn
Eksempel
  • de bråker på monn;
  • reduksjonen var for monn

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opprinnelig ‘sene’

Betydning og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som forbinder hjernen og ryggmargen med kroppen ellers og formidler sanseinntrykk og bevegelsesimpulser
    Eksempel
    • få en nerve i klem
  2. i botanikk: streng i et blad som blant annet transporterer vann og andre stoffer
  3. kjerne i noe;
    det vesentlige
    Eksempel
    • nerven i forslaget er kravet om likestilling
  4. Eksempel
    • en film med nerve;
    • det var nerve i spillet hennes

Faste uttrykk

  • gå på nervene
    irritere noen sterkt
    • alt masset går meg på nervene
  • ha frynsete/tynnslitte nerver
    være nervøs, særlig etter en påkjenning
    • etter ulykken har jeg hatt tynnslitte nerver;
    • ledelsen har hatt frynsete nerver den siste tiden
  • ha nerver av stål
    være kald og rolig uansett påkjenning
  • ha nerver
    være nervøs
    • han hadde mye nerver før eksamen
  • ha sterke nerver
    ikke lide av nervøsitet
  • ikke ha/eie nerver
    være kald og rolig
    • hun har ikke nerver før kampen;
    • vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer
  • treffe en nerve
    treffe noe viktig
    • filmen traff en nerve i befolkningen

monn

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt munr; beslektet med minne (1 og monne (1

Betydning og bruk

  1. hjelp, virkning, gagn, nytte
    Eksempel
    • se seg monn i noe;
    • gjøre en innsats som det er monn i;
    • det gjør monn
  2. mål, grad, utstrekning
    Eksempel
    • i fullt monn;
    • i hvilken monn stemmer det?
    • i rikt monn
  3. tilvekst, økning

Faste uttrykk

  • alle monner drar
    hvert tilskudd er til hjelp
  • gjøre noe på/for monn
    gjøre noe med vilje
    • de bråker på monn;
    • reduksjonen var for monn
  • ta sitt monn igjen
    ta det forsømte rikelig igjen

Nynorskordboka 2584 oppslagsord

var 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ver av verja ‘breie over, dekkje’; jamfør òg verje (2

Tyding og bruk

vernande overtrekk;
Døme
  • putevar

var 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

kanskje samanheng med verk (1

Tyding og bruk

(tørka) slim;
Døme
  • ha var i augekroken

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Tyding og bruk

  1. som lett merkar noko;
    merksam på
    Døme
    • vare auge
  2. Døme
  3. Døme
    • ein var fugl
  4. kjenslevar, kjenslefylt
    Døme
    • ein var person;
    • det er ei var stemning i diktet

Faste uttrykk

  • bli var
    sjå, få auge på noko
  • vere var om seg
    akte seg vel

va, vade

vada

verb

Opphav

norrønt vaða; samanheng med val (1 og truleg med vasse og vode

Tyding og bruk

  1. gå i noko som rekk oppetter føtene;
    Døme
    • va (over) ei elv;
    • va veg i snøen;
    • va til knes i søle
    • i overført tyding:
      • han vader i pengarhan har pengar i overflod
  2. om fisk: symje i vassflata

vare 3

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vara; samanheng med var (3

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • vare seg
    vere varsam

vare 4

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vere (4

Tyding og bruk

halde seg i same tilstanden;
halde fram på same måten
Døme
  • filmen varer éin time;
  • bilen er i orden så lenge det varer;
  • det varte og rakkdet tok lang tid;
  • lageret varer ut åretstrekk til, rekk

Faste uttrykk

  • vare ved
    halde fram

vere 4

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera (eldre vesa), er (eldre es), verit

Tyding og bruk

sjølvstendig verb i tyding 1–6
  1. Døme
    • der er ikkje meir;
    • han er ikkje meirhan er død;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • det er det som ersåleis heng det i hop;
    • det var ein gong ein konge;
    • i veka som varførre veka;
    • vere til
    • etter Shakespeare
      • å vere eller ikkje vere
  2. halde til;
    opphalde seg;
    Døme
    • ein stad å vere;
    • vere i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • kvar er du i arbeidet?kor langt er du komen?
    • sersjanten var stadig etter nr. 87forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå;
    • sommaren er over ossno har vi sommar;
    • vere saman (om noko);
    • eg er straks attende;
    • vere ute ein augeblink
  3. Døme
    • det kan vere (til) så lenge;
    • la nokon vere i fred;
    • det er noko i dethar noko for seg
    • konjunktiv
      • fred vere med deg!
  4. fare åt, stelle seg;
    henge saman
    Døme
    • korleis er det med deg?
    • ein god måte å vere på;
    • la så vere;
    • det er som eg seier;
    • vere frå seg av sinne;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • møtet er over, slutt;
    • kva skal slikt vere til?godt for
  5. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • vite kva arbeid er;
    • det er:fork. d.e.:
  6. nokre andre uttrykk
    Døme
    • tråden var av ull;
    • straumen er av, på;
    • forhenget er frå;
    • tida er inneer mogen;
    • vere ute for eit uhell
  7. brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
    Døme
    • vere arbeidar, barn, flygar, meister;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk, raud, heldig;
    • ver så snill;
    • det var god kaffi!
  8. brukt i utbrytingssetning
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  9. brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb; jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • ho er komen, vakna;
    • han er vorten bonde
  10. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd, sett, lagd, utteken;
    • det var gjort, laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etterstilt substantiv eller namn: tidlegare;
    som var; forkorta h.v.
    • tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • vere ved
    vedkjenne seg (noko)

før 3

preposisjon

Opphav

norrønt fyrr adverb, komparativ av for (6; jamfør først (3

Tyding og bruk

  1. tidlegare enn;
    Døme
    • eg kom før deg;
    • kom før klokka åtte!
    • vi håpar å vere på plass i det nye huset før jul;
    • onsdag før skjærtorsdag;
    • år 50 før Kristus
  2. brukt som adverb: på eit tidlegare tidspunkt
    Døme
    • både før og no;
    • før var det slik;
    • før i tida;
    • både den dagen og dagen før
  3. brukt som adverb: heller (2, 1)
    Døme
    • eg vil før gå enn å sitje på med deg

Faste uttrykk

  • frå før
    frå tidlegare (av), allereie
    • eg kjenner henne frå før av;
    • kva kan du om emnet frå før?
  • før eller sidan
    på eit eller anna tidspunkt
    • før eller sidan måtte vi tape ein kamp
  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg
  • korkje før eller sidan
    ikkje på noko tidspunkt;
    aldri
    • korkje før eller sidan har eg sett eit slikt fargerikt syn;
    • han har aldri sett maken, korkje før eller sidan
  • som før
    slik det alltid har brukt å vere;
    uendra
    • halde fram som før;
    • ingenting er som før;
    • ynskje at alt skal bli som før

Jesus

eigennamn

Tyding og bruk

  1. i kristen tru: namnet på personen som er utgangspunktet for kristendomen
    Døme
    • Jesus frå Nasaret;
    • den bibelske Jesus;
    • Betlehem var Jesu fødeby;
    • Jesu død og oppstode
  2. brukt i utrop for å uttrykkje overrasking, frustrasjon, sinne eller liknande
    Døme
    • Jesus! Du skremde meg!
    • Herre Jesus! Kva skal vi gjere no?

samnemnd

adjektiv

Tyding og bruk

som har same namnet
Døme
  • han var samnemnd med oldefaren