Bokmålsordboka
oppmerksom
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
oppmerksom | oppmerksomt | oppmerksomme | oppmerksomme |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- som følger nøye med;
Eksempel
- en oppmerksom iakttaker;
- være lyttende og oppmerksom
Eksempel
- være svært oppmerksom mot både venner og kollegaer
Faste uttrykk
- gjøre oppmerksom påpåpeke, si fra
- være oppmerksom påha lagt merke til, være klar over