Bokmålsordboka
observant
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| observant | observant | observante | observante |
Uttale
opsærvanˊg eller opsærvanˊtOpphav
av observereBetydning og bruk
som har øynene med seg;
våken, oppmerksom