Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
24 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
vante
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vanta
;
beslektet
med
van-
Betydning og bruk
mangle
(
1
I
, 1)
,
skorte
(
2
II)
Eksempel
det
vantet
ikke på advarsler
Artikkelside
vante
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
vant
(
1
I)
og
vott
Betydning og bruk
strikket eller heklet håndplagg med rom til hver finger
;
fingervante
;
jamfør
hanske
Eksempel
et par
vanter
Artikkelside
vant
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
egentlig
perfektum partisipp
av
venne
Betydning og bruk
som er kommet i vane (med noe)
Eksempel
være
vant
til å arbeide hardt
øvd
,
erfaren
Eksempel
vante
snekkere får arbeid
sedvanlig
Eksempel
arbeidet gikk sin
vante
gang
;
finne sin
vante
plass
Faste uttrykk
være godt vant
ha pleid å leve under gode forhold
;
være bortskjemt
jeg er godt vant etter å ha bodd hjemme hos bestemor
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gangr
;
beslektet
med
gå
Betydning og bruk
det å gå på beina
;
gåing
,
gange
(
1
I)
;
ganglag
Eksempel
gang rundt juletreet
;
han har sin daglige
gang
der i huset
;
jeg kjenner henne på
gangen
som etterledd i ord som
altergang
kappgang
passgang
rekke av faser i en prosess eller utvikling
Eksempel
saken går sin
gang
;
la noe gå sin skjeve
gang
;
alt går sin vante
gang
;
kjenne
gangen
i noe
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i et hus
;
langt, smalt rom til å passere gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Eksempel
læreren sendte eleven på
gangen
smal passasje eller vei
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Eksempel
en underjordisk
gang
;
grave ganger i jorda
som etterledd i ord som
gallegang
gruvegang
øregang
malmåre
enkelt tilfelle da noe skjer
Eksempel
én om
gangen
;
hvor mange
ganger
må jeg si det?
tenke seg om to
ganger
;
denne
gangen
husket jeg det
;
for første
gang
;
ta en spiseskje tre
ganger
daglig
;
en
gang
kommer du til å forstå det
;
det var en
gang
en konge
brukt om hver enkelt gjentakelse av en viss størrelse
eller
mengde, ofte som uttrykk for multiplikasjon
Eksempel
et mange
ganger
større beløp
;
omsetningen er en og en halv gang så stor som i fjor
;
to
ganger
to er fire
Faste uttrykk
en gang imellom
av og til
hun kom på besøk en gang imellom
for en gangs skyld
bare denne ene gangen
gang på gang
stadig
gå noen/noe en høy gang
kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
hun går sine forgjengere en høy gang
;
en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
gå all kjødets gang
bli tilintetgjort
;
dø
i gang
i bevegelse, i fart
;
i virksomhet, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
sette noe i
gang
;
gå i gang med arbeidet
;
være i full
gang
med noe
med en gang
straks
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
på en gang
samtidig
på gang
i emning
noe var på gang
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle
;
betale én gang for alle
Artikkelside
tvert
adverb
Opphav
nøytrum
av
tverr
Betydning og bruk
tvers
,
rett
(
3
III
, 6)
,
direkte
;
jamfør
brå
Faste uttrykk
bryte over tvert
slutte helt
han brøt over tvert med de vante rutinene
tvert om
helt motsatt
;
omvendt
været ble ikke bedre, tvert om ble det verre
tvert over
rett over, tvers over
Artikkelside
finger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fingr
;
trolig
beslektet
med
fem
Betydning og bruk
hver av de fem bevegelige lemmene på hånden
Eksempel
peke med fingeren
del for
finger
(1)
på vott eller vante
Eksempel
strikk fingeren så lang som du vil ha den
Faste uttrykk
brenne fingrene
få seg en lærepenge
få fingrene i
få tak i
få ut fingeren
komme i gang, ta fatt
ha en finger med i spillet
være med, virke inn
ha grønne fingrer
ha godt lag med planter
ha lange fingrer
være tyvaktig
holde fingrene av fatet
holde seg unna
ikke legge fingrene imellom
ikke være nådig
han legger ikke fingrene imellom når han skildrer egne problemer
ikke løfte en finger
være passiv
her kan du slappe av og ikke løfte en finger
krysse fingrene for
håpe på hell for
kunne på fingrene
kunne svært godt
;
kunne utenat
se gjennom fingrene med
la passere (ustraffet)
sette fingeren på
framheve (for å kritisere)
sette fingeren på det som ikke fungerer
stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det
telle på fingrene
telle ved hjelp av fingrene
veie for og imot
vise fingeren
stikke langfingeren i været (som tegn på forakt eller sinne)
Artikkelside
vott
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vǫttr
;
beslektet
med
vante
(
1
I)
Betydning og bruk
håndplagg med eget rom til tommelfingeren og felles rom til de andre fire fingrene
;
til forskjell fra
vante
(
1
I)
og
hanske
Eksempel
kjøpe et par
votter
;
strikke
votter
som etterledd i ord som
grillvott
polvott
selbuvott
sjøvott
Artikkelside
pulsvante
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plagg som dekker håndleddet
vante
(
1
I)
som dekker håndleddet, håndflaten og litt av fingrene
;
fingervott
Artikkelside
lovott
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
love
(
1
I)
Betydning og bruk
vott med et rom for tommelen og et felles rom for de andre fingrene
;
bladvott
;
jamfør
vante
(
1
I)
Artikkelside
fingervante
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vante
(
1
I)
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
vante
2
II
vanta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vanta
;
samanheng
med
van-
Tyding og bruk
vere borte
;
feile
Døme
vante på vitet
;
meg vantar ingenting
mangle
(
1
I
, 1)
,
sakne
(1)
,
skorte
(
2
II)
Døme
det vantar ikkje på åtvaringar
Artikkelside
vante
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
vant
(
2
II)
og
vott
Tyding og bruk
strikka eller hekla handplagg med rom for kvar finger
;
fingervante
;
jamfør
hanske
(
1
I)
Døme
eit par vantar
Artikkelside
skorte
2
II
skorta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skorta
Tyding og bruk
ikkje ha
;
vere for lite av
;
mangle
(
1
I
, 1)
,
vante
(
2
II)
Døme
det skorta fagkunnskap
Faste uttrykk
skorte på
ikkje ha
;
vere for lite av
;
mangle
(
1
I
, 1)
,
vante
(
2
II)
det skortar korkje på vått eller tørt
;
det skorta på kunnskap
;
skorte på vitet
Artikkelside
mangle
1
I
mangla
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
mangeln
;
jamfør
mangel
Tyding og bruk
vere utan, ikkje ha, vante, sakne
Døme
mangle pengar
;
mangle retningssans
brukt som adjektiv:
det kjem av manglande vilje
vere borte, ikkje finnast, skorte
Døme
det manglar ein skrue i motoren
;
det manglar ikkje på hjartelag
vere i vegen med
;
feile
(3)
Døme
det manglar henne ingen ting
Faste uttrykk
det skulle berre mangle
brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
Artikkelside
finger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fingr
;
truleg
samanheng
med
fem
Tyding og bruk
kvar av dei fem rørlege lemene på handa
Døme
fryse på fingrane
;
knipse med fingrane
del for
finger
(1)
på vott
eller
vante
Døme
strikk fingeren ferdig og fell av
Faste uttrykk
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
få fingrane i
få tak i
få ut fingeren
kome i gang
;
få opp farten
ha ein finger med i spelet
vere med, verke inn
ha grøne fingrar
vere flink med plantestell
ha lange fingrar
vere tjuvaktig
halde fingrane av fatet
halde seg unna
ikkje leggje fingrane imellom
ikkje vere nådig
dei legg ikkje fingrane imellom i rapporten
ikkje lyfte ein finger
halde seg heilt passiv
partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
krysse fingrane for
ynskje hell for
kunne på fingrane
meistre på rams
;
kunne utanåt
setje fingeren på
peike på, stanse ved (for å kritisere)
her var det lite å setje fingeren på
sjå gjennom fingrane med
la passere (ustraffa)
stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
telje på fingrane
telje ved hjelp av fingrane
vege att og fram, vere uviss
vise fingeren
stikke langfingeren i vêret (som teikn på vanvørdnad eller sinne)
Artikkelside
vott
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vǫttr
;
truleg
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
plagg for hand, oftast med eitt rom for tommelen og eitt for dei andre fingrane
;
til skilnad frå
vante
(
1
I)
og
hanske
(
1
I)
Døme
strikke vottar
som etterledd i ord som
grillvott
polvott
selbuvott
sjøvott
Artikkelside
vant
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
vante
(
2
II
, 2)
noko
;
skort
,
mangel
(1)
Artikkelside
skorte på
Tyding og bruk
ikkje ha
;
vere for lite av
;
mangle
(
1
I
, 1)
,
vante
(
2
II)
;
Sjå:
skorte
Døme
det skortar korkje på vått eller tørt
;
det skorta på kunnskap
;
skorte på vitet
Artikkelside
pulsvante
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plagg som dekkjer handleddet
vante
(
1
I)
som dekkjer handleddet, handflata og litt av fingrane
;
fingervott
Artikkelside
bele
3
III
bela
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bila
‘svikte, gje etter, mangle’
Tyding og bruk
ikkje duge
;
slå feil
;
svikte
skorte
(
2
II)
,
vante
(
2
II)
,
mangle
(
1
I)
Døme
det belar inkje her
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100