Artikkelside

Bokmålsordboka

vante 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en vantevantenvantervantene

Opphav

beslektet med vant (1 og vott

Betydning og bruk

strikket eller heklet håndplagg med rom til hver finger;
jamfør hanske
Eksempel
  • et par vanter