Bokmålsordboka
hanske
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en hanske | hansken | hansker | hanskene |
Opphav
norrønt hanzki; av lavtysk hantscho, hantsche ‘håndsko’Betydning og bruk
klesplagg av ull, skinn, bomull, gummi eller lignende til hendene, vanligvis med særskilt rom for hver finger
Eksempel
- en dame med hatt og hvite hansker
- som etterledd i ord som
- arbeidshanske
- boksehanske
- silkehanske
Faste uttrykk
- kaste hanskenutfordre til strid eller debatt
- han kaster hansken til forskerne
- som hånd i hanske(som passer) svært godt
- vi passer sammen som hånd i hanske
- ta opp hanskenta imot utfordringen
- jeg får ta opp hansken og gjøre mitt beste