Bokmålsordboka
vante 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vante | vanter | vanta | har vanta | vant! |
| vantet | har vantet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vanta + substantiv | vanta + substantiv | den/det vanta + substantiv | vanta + substantiv | vantende |
| vantet + substantiv | vantet + substantiv | den/det vantede + substantiv | vantede + substantiv | |
| den/det vantete + substantiv | vantete + substantiv | |||