Artikkelside

Nynorskordboka

vante 2

vanta

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å vantaå vantevantarvantahar vantavant!vanta!vante!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
vanta + substantivvanta + substantivden/det vanta + substantivvanta + substantivvantande

Opphav

norrønt vanta; samanheng med van-

Tyding og bruk

  1. vere borte;
    • vante på vitet;
    • meg vantar ingenting
    • det vantar ikkje på åtvaringar