Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
202 treff

Bokmålsordboka 82 oppslagsord

uro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i uro
  2. Eksempel
    • lage uro i klassen
  3. Eksempel
    • en tid full av politisk uro;
    • indre uro i landet
  4. Eksempel
    • kjenne uro i leggmusklene etter løpet
  5. svingende del i urverk
  6. lett dekorasjonsgjenstand som beveger seg med luftdraget
Artikkelside

uroe

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • uroe en som sover
  2. Eksempel
    • uroe en med uhyggelig snakk
    • refleksivt:
      • uroe seg over noe
Artikkelside

stikke hånden inn i et vepsebol

Betydning og bruk

komme inn på et ømtålig emne, med stor fare for å volde sinne og uro;
Artikkelside

sorg

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sorg

Betydning og bruk

  1. dyp, varig smerte i sinnet;
    tung bekymring
    Eksempel
    • bære på en stor sorg;
    • være tynget av sorg
  2. offentlig markering av sorg (1) etter en nylig avdød
  3. klær som en bærer for å vise sorg;
    Eksempel
    • hun bærer sorg ennå
  4. følelse av engstelse og uro;
    Eksempel
    • til sin store sorg oppdaget han at…;
    • sønnen har voldt dem mye sorg;
    • så var den sorgen slokt;
    • han ser ut som sju sorger og åtte bedrøvelser

Faste uttrykk

  • den tid den sorg
    ta ikke bekymringene på forskudd
  • et sorgens kapittel
    en tragisk historie fra begynnelse til slutt
    • utviklingen i år har vært et sorgens kapittel
Artikkelside

vokse 2

verb

Opphav

norrønt vaxa

Betydning og bruk

  1. tilta i størrelse, omfang;
    utvikle seg
    Eksempel
    • jenta har vokst 10 cm på ett år;
    • lammene vokser og trives;
    • kjøpe klær til å vokse i;
    • arbeidet vokste ham over hodet;
    • vokse seg sterk, frisk;
    • vokse av seg sykdommen, unotene;
    • barna vokste fra klærne sine;
    • det vokste fram et nytt skudd;
    • vokse opp i et godt hjem;
    • grenene har vokst sammen;
    • neglen vokser ut igjen
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • voksende måne
  2. øke i mengde, tall, styrke
    Eksempel
    • elva vokser;
    • medlemstallet vokser
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • voksende harme, motvilje, uro
  3. gro;
    finnes på et sted
    Eksempel
    • gulrota vokser best i sandjord;
    • eika vokser ikke nordafjells;
    • gode pedagoger vokser ikke på trær

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden, være langt imellom
  • vokse fra hverandre
    utvikle seg i hver sin retning
  • vokse fra seg
    ikke bli høyere eller større;
    ikke vokse lenger
  • vokse med oppgaven
    bli dyktigere etterhvert som oppgavene blir vanskeligere
    • studentene vokste med oppgavene
  • vokse til
    • om person: bli eldre;
      bli større
      • ungene vokser til
    • bli dekket med vegetasjon;
      gro igjen/til
Artikkelside

vepsebol

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. bol (2, 1) der et samfunn av veps holder til
  2. i overført betydning: sted eller situasjon preget av sterk uenighet eller strid som det kan bli svært ubehagelig å blande seg inn i
    Eksempel
    • denne regionen har blitt et vepsebol

Faste uttrykk

  • stikke hånden inn i et vepsebol
    komme inn på et ømtålig emne, med stor fare for å volde sinne og uro
Artikkelside

ubestemt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke avgjort eller avtalt
    Eksempel
    • utsette noe på ubestemt tid
  2. ubestemmelig, uklar
    Eksempel
    • en ubestemt indre uro
    • brukt som adverb:
      • svare ubestemt
  3. i språkvitenskap, om substantiv og adjektiv: som ikke er entydig spesifisert;
    til forskjell fra bestemt (3)
    Eksempel
    • ‘gutt’ er et substantiv i ubestemt form

Faste uttrykk

  • ubestemt pronomen
    pronomenet en (1 eller man (2 som har en uspesifisert referanse
Artikkelside

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro
    Eksempel
    • stille vann har dypest grunn – en som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig;
    • nå står det helt stille for meg – jeg greier ikke å tenke klart;
    • fjorden lå blikk stille;
    • sitte stiv og stille
  2. uten bråk (2, uro
    Eksempel
    • tie stille – slutte å snakke;
    • han er så stille og beskjeden;
    • et stille og fredelig sted;
    • det var helt stille i huset;
    • snøen falt tett og stille;
    • gå stille i dørene – se dør;
    • gå stille i trappa;
    • leve stille og rolig;
    • politiet har hatt en stille helg

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften;
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring
Artikkelside

skjelv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skjelve

Betydning og bruk

  1. (det å skjelve på grunn av) sterk indre uro eller spenning
    Eksempel
    • få skjelven i seg
  2. skjelving, vibrering
    Eksempel
    • snakke rolig uten skjelv i stemmen

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli virkelig redd, nervøs eller lignende
    • hun fikk den store skjelven før straffesparket
Artikkelside

skape

verb

Opphav

norrønt skapa

Betydning og bruk

  1. gi en bestemt form;
    Eksempel
    • være pent skapt
  2. la oppstå, la bli til
    Eksempel
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikke mening skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som er blitt til, som fins;
    tenkelig
    Eksempel
    • hver skapte dag
  4. få i stand;
    frambringe
    Eksempel
    • skape noe nytt;
    • de skapte seg en framtid i USA;
    • det er bra at noen skaper blest om problemet
    • brukt som adjektiv:
      • skapende virksomhet;
      • ha skapende evner;
      • en skapende kunstner
  5. være årsak til;
    Eksempel
    • skape forventninger;
    • beskjeden skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme;
    endre;
    forvandle
  • skape seg
    • gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
      oppføre seg unaturlig;
      gjøre seg til
      • ikke skap deg!
    • gjøre seg umulig;
      slå seg vrang
      • treåringen hylte og skapte seg
  • skape seg til
    gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
    gjøre seg til;
    skape seg (1)
    • de forsto at han skapte seg til
  • skape seg vrang
    gjøre seg stri og vrang (5)
  • være som skapt for/til
    passe svært godt til
    • de er som skapt for hverandre;
    • hun er som skapt til oppgaven
Artikkelside

Nynorskordboka 120 oppslagsord

uro

substantiv hokjønn

Opphav

og ro (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i uro
  2. skipling av fred og ro;
    Døme
    • det er uro i klassa
  3. opprør, kampar
    Døme
    • politisk uro;
    • uroa i massane auka;
    • raseuro
  4. mild verk, murring i kropp eller lemer
  5. Døme
    • ha uro i sjela
  6. pendel i urverk
  7. opphengd pynt (m a av halm) som svingar i luftdraget
  8. samnamn på klegg, fluge, mygg og liknande
Artikkelside

uroe

uroa

verb

Tyding og bruk

  1. skiple freden og roa for;
    Døme
    • uroe nokon i middagskvila;
    • uroe ikkje vognføraren!
    • orsak at eg uroar
  2. Døme
    • uroe oppstillinga
  3. gjere uroleg og ottefull
    Døme
    • striden uroar meg;
    • de treng ikkje uroe dykk over dette – ikkje bli urolege
Artikkelside

skjere tenner

Tyding og bruk

Sjå: tann
  1. gnisse tennene mot kvarandre
    Døme
    • skjere tenner som liten
  2. føle motvilje eller uro over noko
    Døme
    • eg skjer tenner berre av tanken
Artikkelside

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
    Døme
    • trekkje ei tann;
    • ha vondt i tanna;
    • kvite tenner;
    • ha hol i tennene;
    • smile med tennene;
    • setje tennene i noko
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag eller liknande
    Døme
    • ei sag med skarpe tenner

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner
  • føle nokon på tennene
    undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
    • duellantane følte kvarandre på tennene
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • med samanbitne tenner
    med ei viss motvilje eller bitterheit
    • seie noko med samanbitne tenner;
    • gå med på avtala med samanbitne tenner
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • setje tennene i
    • ete (2, 1)
      • setje tennene i bagetten
    • gå i gong med noko (nytt)
      • setje tennene i eit nytt prosjekt
  • skjere tenner
    • gnisse tennene mot kvarandre
      • skjere tenner som liten
    • føle motvilje eller uro over noko
      • eg skjer tenner berre av tanken
  • tennene på tørk
    brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
    • ein ungdom med tennene på tørk
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har byrja å vise tenner
  • væpna til tennene
    svært godt utstyrt eller førebudd
Artikkelside

sorg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sorg

Tyding og bruk

  1. djup, langvarig kjensle av tap eller psykisk smerte
    Døme
    • bere på ei stor sorg;
    • sitje att i sorg;
    • vere tyngd av sorg
  2. offentleg markering av sorg (1) etter ein nyleg avliden
  3. klede som ein ber for å vise sorg;
    Døme
    • ho ber sorg enno
  4. kjensle av uro og otte;
    Døme
    • oppdage noko til si store sorg;
    • sonen har valda dei mykje sorg;
    • så var den sorga sløkt

Faste uttrykk

  • den tid den sorg
    ta ikkje bekymringane på forskot
Artikkelside

oppgjeving, oppgiving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å opplyse om noko;
    jamfør gje opp (1)
    Døme
    • oppgjeving av avstand
  2. det å gje slepp på noko
    Døme
    • oppgjeving av den religiøse og kulturelle arven
  3. det å gje opp (2);
    det å vere oppgjeven (1)
    Døme
    • han vart gripen av uro og oppgjeving
Artikkelside

medhårs

adverb

Tyding og bruk

  1. med håra;
    motsett mothårs (1)
    Døme
    • børste pelsen medhårs
  2. i overført tyding: utan motstand
    Døme
    • politikarane slukte kamelar medhårs

Faste uttrykk

  • stryke nokon medhårs
    behandle nokon med varsemd for å unngå konflikt eller misnøye
    • ein skal lage litt uro og ikkje stryke nokon medhårs
Artikkelside

fade, feide 2

fada, feida

verb

Uttale

feide

Opphav

frå engelsk ‘falme, visne bort’

Tyding og bruk

  1. bli eller få til å bli gradvis svakare og så heilt vekke;
    Døme
    • lyset fada sakte bort;
    • radioverten fadar musikken
  2. om lyd frå fjerntliggjande radiostasjon: endre styrke og bli forvrengd på grunn av uro i den øvre atmosfæren der radiobølgjene blir reflekterte

Faste uttrykk

  • fade inn
    bli eller få til å bli sterkare
    • musikken fadar inn
  • fade ut
    • gradvis dempe eller bli dempa
      • fade ut ein låt mens ein tek til å prate
    • miste interessa eller merksemda
      • studentane fada ut midt i førelesinga
    • forsvinne;
      døy ut
      • venskapen er i ferd med å fade ut
Artikkelside

ulme

ulma

verb

Opphav

samanheng med olm og øl (1

Tyding og bruk

  1. brenne veikt (utan loge), gløde
    Døme
    • det ulmar i glørne
  2. Døme
    • kjenne ei ulmande uro;
    • det ulmar i folket;
    • misnøyet ulmar
  3. vere olm eller gretten
    Døme
    • gå der og ulme
    • refleksivt:
  4. vere mørk i vêret
    Døme
    • det ulmar (opp) til regn

Faste uttrykk

  • ulme seg
    morske seg
Artikkelside

uff

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko er skremmeleg, vemmeleg, ubehageleg eller ergerleg;
jamfør huff (2
Døme
  • uff, som du skremde meg!
  • uff, for ei vond lukt!
  • uff, det var synd!

Faste uttrykk

  • uff a meg
    brukt for å uttrykkje misnøye eller uro
    • uff a meg, for eit mareritt!
Artikkelside
Side 1 av 12