Bokmålsordboka
urolig
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| urolig | urolig | urolige | urolige |
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| uroligere | uroligst | uroligste |
Значення та вживання
- som stadig flytter på seg
Приклад
- ha et urolig blikk
- brukt som adverb:
- sitte urolig
- som forstyrrer og bråker
Приклад
- urolige elever
- preget av ufred og konflikt
Приклад
- urolige politiske forhold;
- et urolig hjørne av verden
- som føler angst eller usikkerhet;
Приклад
- bli urolig over en sykdom;
- være urolig for framtiden