Розширений пошук

154 результатів

Словник букмола 86 oppslagsord

treffe

дієслово

Походження

av tysk treffen; samme opprinnelse som drepe

Значення та вживання

  1. komme eller være sammen med;
    komme i kontakt med;
    Приклад
    • treffe noen til lunsj;
    • de traff hverandre i utlandet;
    • han har jeg aldri truffet;
    • hun er vanskelig å treffe i kontortiden
  2. Приклад
    • treffe noen med stor kraft;
    • han ble truffet av en kule;
    • flyet traff bakken;
    • treffe mål
  3. gjøre et vellykket valg eller en vellykket handling;
    Приклад
    • treffe godt med timingen;
    • treffe med investeringene
  4. vekke følelser
    Приклад
    • treffe et ømt punkt;
    • historien treffer meg midt i hjertet;
    • han følte seg truffet av de spydige kommentarene
  5. gi en slående skildring av noe;
    jamfør treffende
    Приклад
    • kritikken treffer riktig;
    • bemerkningen traff godt
  6. gjøre, foreta
    Приклад
    • treffe et valg;
    • treffe en beslutning

Фіксовані вирази

  • treffe på
    møte tilfeldig;
    støte på
    • treffe på noen på butikken
  • treffe seg
    hende ved en tilfeldighet;
    falle seg
    • det traff seg slik at øya var rik på mineraler

velbegrunnet, velbegrunna

прикметник

Значення та вживання

som det er gode grunner for;
som er godt begrunnet
Приклад
  • kjenne en velbegrunnet frykt;
  • treffe en velbegrunnet avgjørelse

kongruere

дієслово

Походження

av latin ‘treffe sammen, passe sammen’

Значення та вживання

  1. om geometriske figurer: være helt like;
  2. stemme overens, samsvare;
    falle sammen;
    Приклад
    • de to fortellingene kongruerte
  3. i grammatikk: vise kongruens (3)
    Приклад
    • substantivet og adjektivet kongruerer

inkongruens

іменник чоловічий

Походження

fra latin incongruens av in- og congruere ‘treffe sammen, passe sammen’

Значення та вживання

mangel på samsvar;

stokastisk

прикметник

Походження

fra gresk ‘som er egnet til å treffe det riktige’

Значення та вживання

tilfeldig, men mulig å beregne statistisk
Приклад
  • en stokastisk analyse

stikke 2

дієслово

Походження

av norrønt stakk, preteritum av stinga, påvirket av lavtysk steken, sticken

Значення та вживання

  1. føre et spisst redskap inn i noe eller noen
    Приклад
    • stikke kniven i noen;
    • stikke noen ned;
    • stikke hull på noe;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på en nål;
    • hun stikker ham med nålen i foten;
    • myggen stakk som besatt
  2. gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
    Приклад
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkende øyne
  3. få en plutselig innskytelse
    Приклад
    • hva var det som stakk henne?
  4. føle en plutselig smerte
    Приклад
    • det stakk i tanna
  5. bevege, føre
    Приклад
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke noe til side;
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • hun stikker papirene ned i veska;
    • han stakk til henne en pakke
  6. gå raskt, smette;
    dra, fare
    Приклад
    • stikke bort i butikken etter noe;
    • komme stikkende;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. være synlig eller framstående i en viss retning fra en skjult posisjon
    Приклад
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • gresstuster stikker opp av snøen;
    • mobilen stakk opp av lomma;
    • hodet stikker ut av vinduet;
    • føttene stikker fram under dyna;
    • tennene stikker ned fra overleppa
  8. i ballspill: treffe med ball
    Приклад
    • hun var flink til å stikke motspillerne
  9. i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
    Приклад
    • stikke tieren med kongen

Фіксовані вирази

  • stikk den!
    prøv å overgå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • stikke av med førstepremien
  • stikke av mot
    skille seg ut mot (noe);
    jamfør avstikkende
  • stikke dypt
    • nå langt nedover
      • båten stikker nokså dypt
    • ha god forankring
      • godheten hans stikker ikke så dypt
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke i
    begynne
    • hun stakk i å gråte
  • stikke innom
    gjøre en snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gjemme seg
    • vi klarte å stikke oss unna de andre;
    • katten har stukket seg vekk i skogen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg ut
    skille seg ut
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noe under
  • stikke ut
    planlegge retning
    • stikke ut kursen;
    • stikke ut en vei

torpedere

дієслово

Походження

jamfør torpedo

Значення та вживання

  1. angripe eller treffe (skip) med torpedo (1), så målet blir skadd eller synker
    Приклад
    • torpedere et skip
  2. i overført betydning: hindre eller ødelegge for en plan, et forslag, en virksomhet eller lignende;
    Приклад
    • torpedere forhandlingene;
    • planene ble torpedert av lederen

være ute etter

Значення та вживання

prøve å treffe;
prøve å få has på (noen);
Se: ute

ute

прислівник

Походження

norrønt úti, av ut

Значення та вживання

  1. under åpen himmel;
    i friluft;
    motsatt inne (1)
    Приклад
    • ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte;
    • ute på trappa;
    • han lette ute og inne
  2. på et sted unna et visst utgangspunkt;
    Приклад
    • ute på fjorden;
    • ute på gangen;
    • ute på landstedet
  3. ikke hjemme;
    ikke til stede
    Приклад
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
  4. hjemmefra i lengre tid;
    i utlandet;
    på fremmed sted
    Приклад
    • våre landsmenn hjemme og ute;
    • hun er ute på langfart
  5. hjemmefra for å være selskapelig
    Приклад
    • være ute på byen;
    • de var ute til langt på natt
  6. utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke eller lignende
    Приклад
    • kyllingen er ute av skallet;
    • skjorta di henger ute
  7. brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert eller lignende
    Приклад
    • han er ute av historien;
    • gården er ute av familien
  8. i virksomhet;
    på ferde;
    til stede
    Приклад
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  9. brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
    Приклад
    • være ute for et uhell;
    • hun var ute for for en svindler på ferien
  10. til ende;
    forbi, slutt;
    utgått
    Приклад
    • eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • tiden er ute
  11. ikke på moten;
    ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Приклад
    • de gammeldagse vekkerklokkene er helt ute

Фіксовані вирази

  • hundre og ett ute
    det ser virkelig ille ut;
    spillet er tapt;
    jamfør hundreogen
    • hvis dette går galt, er hundre og ett ute;
    • nå er hundre og ett ute
  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ute av spill
    ikke kunne delta i noe;
    ikke være aktivt med på noe
  • være sent ute
    være (for) sen til noe;
    være forsinket
    • være sent ute med julehandelen;
    • han var altfor sent ute til toget
  • være ute av seg
    kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse eller lignende
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp om redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss

treff

іменник середній

Значення та вживання

  1. det å ramme eller treffe (2)
    Приклад
    • hun skjøt, og det ble treff
  2. tilfeldig møte;
    Приклад
    • møtes ved et merkelig treff
  3. det å møtes eller treffes;
    Приклад
    • invitere til treff i hagen
  4. i IT: enhet med informasjon som stemmer overens med et søk (3)
    Приклад
    • få treff i politiets database;
    • søkemotoren gir ingen treff på det aktuelle navnet

Словник нюношка 68 oppslagsord

treffe

treffa

дієслово

Походження

av tysk treffen; same opphav som drepe

Значення та вживання

  1. kome i samband med;
    Приклад
    • treffe nokon til lunsj;
    • treffe kvarandre i utlandet;
    • ho har eg ikkje treft før;
    • han er vanskeleg å treffe i kontortida
  2. finne målet;
    komme borti;
    Приклад
    • treffe midt i blinken;
    • snøballen trefte glasruta;
    • soldaten var treft;
    • treffe bakken med eit plask
  3. gjere eit vellykka val eller ei vellykka handling;
    Приклад
    • treffe med timinga;
    • treffe med investeringane
  4. vekkje kjensler
    Приклад
    • historia trefte meg hardt;
    • kjenne seg treft av kritikken;
    • treffe nokon midt i hjartet
  5. gje ei slåande skildring av noko;
    jamfør treffande
    Приклад
    • filmen trefte samtida godt;
    • kritikken treffer rett

Фіксовані вирази

  • treffe på
    møte nokon tilfeldig;
    støyte på
    • treffe på ein gammal ven på flyplassen
  • treffe seg
    hende ved slump
    • det trefte seg slik at dei fekk reise i lag

på ville vegar

Значення та вживання

Sjå: vill
  1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
    Приклад
    • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
    • treffe på ein grevling på ville vegar
  2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
    Приклад
    • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
    • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

vill

прикметник

Походження

norrønt villr

Значення та вживання

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Приклад
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Приклад
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Приклад
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Приклад
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Приклад
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Приклад
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Фіксовані вирази

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    • på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    • på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

vellystig

прикметник

Значення та вживання

  1. som vekkjer eller er prega av vellyst
    Приклад
    • sende nokon eit vellystig smil;
    • vellystige tankar
  2. om person: sterkt oppteken av kroppsleg eller kjønnsleg nyting
    Приклад
    • treffe ei vellystig kvinne;
    • bli oppsøkt av ein vellystig mann

sole 3

sola

дієслово

Походження

av sol (1

Значення та вживання

la solstrålane treffe ein del av kroppen
Приклад
  • ho solar leggane

Фіксовані вирази

  • sole seg
    • vere i sola og la solstrålane treffe huda (for å få brunfarge)
      • sitje på terrassen og sole seg;
      • dei bada og sola seg
    • nyte tilbeding for status eller prestasjon;
      syne at ein er nøgd med eigen suksess
      • ho solar seg i sin eigen glans

kongruere

kongruera

дієслово

Походження

av latin ‘treffe saman, passe saman’

Значення та вживання

  1. om geometriske figurar: vere heilt like;
  2. samsvare, følgjast åt;
    falle saman;
    Приклад
    • landet har langsiktige mål som kongruerer med måla til EU
  3. i grammatikk: vise kongruens (3)
    Приклад
    • kongruere i kjønn og tal

inkongruens

іменник чоловічий

Походження

frå latin incongruens, av in- og congruere ‘treffe saman, passe saman’

Значення та вживання

skort på samsvar;

stokastisk

прикметник

Походження

frå gresk ‘som er eigna til å treffe det rette’

Значення та вживання

tilfeldig, men mogleg å kalkulere statistisk
Приклад
  • ein stokastisk analyse

det kan eg godt

Значення та вживання

brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
Sjå: god
Приклад
  • blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
  • skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
  • kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt

god

прикметник

Походження

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Значення та вживання

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Приклад
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Приклад
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Приклад
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Приклад
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Приклад
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Приклад
    • bli godt sliten
  7. Приклад
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Приклад
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Приклад
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Приклад
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Приклад
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
    Приклад
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Приклад
    • god jul!
    • god sommar!

Фіксовані вирази

  • det kan eg godt
    brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
    gjerne (2, 2)
    • blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
    • skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
    • kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld