Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

torg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt torg, kanskje av; gammelrussisk ‘markedsplass’

Betydning og bruk

stor, åpen plass i en by

Eksempel

gå på torget for å handle;
blomstertorg, fisketorg, grønnsaktorg

Faste uttrykk

føre til torgs
gjøre kjent
ledig på torget
ikke være opptatt eller engasjert;
ugift

Artikkelside

selvplukker, sjølplukker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som plukker bær, frukt eller lignende til seg selv hos andre

Eksempel

selvplukkere får bær for det halve av hva de koster på torget

Artikkelside

ledig

adjektiv

Opphav

norrønt liðugr ‘fri, uhindret’, i betydningene ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikke opptatt’ fra tysk; av ledd

Betydning og bruk

myk, smidig
Eksempel
- en ledig skikkelse;
- lett og ledig;
- ledige klær;
- ha en enkel og ledig stil
som ikke har arbeid;
ubundet av plikter eller lignende
Eksempel
- han ble ledig i vinter;
- er du ledig i morgen?
- i ledige stunder
ikke opptatt, ikke i bruk
Eksempel
- et ledig bord;
- ledige stillinger;
- maskinen har ledig kapasitet;
- finne en ledig plass

Faste uttrykk

gå ledig
være uten arbeid
han gikk ledig et halvt år
ledig på torget
ikke være opptatt eller engasjert;
ugift

Artikkelside

frukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

sent norrønt fruktr, gjennom lavtysk; fra latin fructus, av frui ‘nyte’

Betydning og bruk

spiselig, saftig og kjøttrik del av plante, for eksempel eple, appelsin og mango
Eksempel
- kjøpe frukt på torget;
- dyrke frukt;
- eksotiske frukter
i botanikk: del av plante som bærer ett eller flere frø, og som omfatter bær (1, 1), steinfrukt, nøtt (1) og kapsel (5)
Eksempel
- sette frukt
i overført betydning: godt resultat;
følge (1, 1), produkt, avkastning, utbytte
Eksempel
- høste fruktene av andres arbeid;
- strevet bar frukter;
- se frukter av virksomheten

Faste uttrykk

falsk frukt
fruktlignende del av plante, for eksempel jordbær og eple
forbuden frukt
det en ikke har lov til, men som er fristende
forbuden frukt smaker best
havets frukter
mat fra havet, særlig skalldyr

Artikkelside

yrende

adjektiv

Opphav

av yre (

Betydning og bruk

som strømmer på i stor mengde

Eksempel

et yrende liv på torget;
en yrende aktivitet

Artikkelside

trafikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra italiensk traffico ‘handel, ferdsel’

Betydning og bruk

strøm av kjøretøy eller fotgjengere på vei eller gate, av tog på jernbanelinje, av båter på sjøen, av fly i luftfart m.m.;
ferdsel
Eksempel
- en politibetjent dirigerte trafikken;
- bruke radarstyrte trafikklys for å avvikle trafikken;
- han var ikke tilstrekkelig oppmerksom på møtende trafikk;
- det er stor trafikk ute på fjorden
- - biltrafikk
  - flytrafikk
  - kollektivtrafikk
det å sende eller frakte noe
- - godstrafikk
  - tungtrafikk
aktivitet (1)
Eksempel
- livlig trafikk på torget;
- det har vært stor trafikk på foreningens nettsider
lyssky virksomhet;
jamfør gatetrafikk (2)

Artikkelside

hovedattraksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person, begivenhet, severdighet eller lignende som er den viktigste attraksjonen et sted

Eksempel

det gamle torget var hovedattraksjonen i byen

Artikkelside

torgkone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kone som selger varer på torget

Artikkelside

mylder

substantiv intetkjønn

Opphav

av myldre

Betydning og bruk

(folke)mengde i bevegelse hit og dit;

vrimmel

Eksempel

barnet forsvant for henne i mylderet på torget

Artikkelside

julegryte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gryte som brukes til innsamling av penger og gaver til fattige til jul

Eksempel

Frelsesarmeens julegryte på torget

Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

torg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt torg; frå gammalrussisk ‘marknadsplass’

Tyding og bruk

(stor) open plass i tettstad (der varer blir frambodne til sals)

Døme

grønsaktorg;
gå, møtast, selje egga på torget

Artikkelside

styggjast, styggast

verb

Opphav

norrønt styggjast

Tyding og bruk

halde seg borte av redsle eller mothug

Døme

dei stygdest frå henne

Faste uttrykk

styggjast ved
få uvilje, vemjast ved
dei styggjest ved tanken på eit gigantisk nybygg på torget

Artikkelside

liv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt líf; samanheng med leve (

Tyding og bruk

det å leve;
levande tilstand, eksistens, tilvære
Døme
- halde liv i noko;
- redde livet;
- risikere liv og lemer;
- ta livet av nokon;
- ta sitt eige liv;
- kjempe for livet;
- ta livet med ro;
- bøte med livet;
- det står om livet;
- det gjeld livet;
- det er livet om å gjere;
- livet går vidare;
- er det liv på Mars?
livleg rørsle eller verksemd;
livskraft, energi, iver
Døme
- eit yrande liv;
- det var liv og røre på torget;
- det er så mykje liv i kattungane;
- etter ein kvil kom det liv i dei att;
- skildringa var full av liv
levetid
Døme
- eit langt liv;
- bu på same plassen heile livet;
- det er det beste eg har smakt i mitt liv!
måte å leve på;
livsform
Døme
- eit roleg liv;
- leve sitt eige liv;
- eit liv i fattigdom;
- livet i gamle dagar;
- livet på moen
- - hundeliv
område for menneskeleg verksemd
Døme
- det praktiske livet
- - arbeidsliv
  - kjensleliv
  - næringsliv
moro, leven
Døme
- er det noko liv i byen?
noko som lever;
levande skapning
Døme
- det var ikkje eit liv å sjå
- - dyreliv
  - planteliv
tenkt tilvære etter døden
Døme
- ha von om eit æveleg liv;
- i det neste livet
kropp
Døme
- få ein skrekk i livet;
- har du ingen kjensler i livet?
(nedre del av) overkropp;
midje
Døme
- vere lang i livet;
- smal om livet;
- ta nokon rundt livet;
- buksa er vid i livet
mage, buk
Døme
- få litt mat i livet
livmor
Døme
- barnet i mors liv
(ermelaust) klesplagg som dekkjer overkroppen;
livstykke på klesplagg
Døme
- bunaden har svart stakk og raudt liv
- - kjoleliv
  - snøreliv

Faste uttrykk

aldri i livet
absolutt ikkje
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
det evige livet
livet etter døden
tru på Gud og det evige livet
gå på livet laus
gå hardt for seg
ha livets rett
ha rett til å eksistere
ha ni liv
opphavleg om kattar: vere seigliva
halde frå livet
halde (nokon) på avstand
i levande live
- i levande tilstand
  eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
- i røynda
  dei har møtt filmstjerna i levande live
i live
levande, verksam, i funksjon
halde seg i live;
ho vart funnen i live
ikkje eige skam i livet
ikkje ha skamkjensle for noko
kjenne liv
merke at fosteret rører på seg
kome nærmare inn på livet
bli betre kjend med
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
liv i leiren
liv og oppstyr i flokken
liv og lære
det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
teori og praksis
hos henne er det langt mellom liv og lære
liv og røre
livleg verksemd;
høg aktivitetet
på laurdag blir det liv og røre i Storgata;
det er liv og røre på stranda
livs levande
tydeleg i live;
lys levande
med liv og sjel
heilt og fullt
kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan;
alt ein orkar;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen;
vi jobbar for harde livet
på liv og død
som gjeld livet;
som står om overleving
ein kamp på liv og død
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje til livs
ete og drikke;
fortære
setje ut i livet
realisere ein plan;
setje i verk
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
stå om livet
- vere fare for at nokon kan døy
  det stod om livet dersom han ikkje fekk legehjelp
- vere svært viktig for å kunne halde fram med ein aktivitet
  det synest å stå om livet for fiskerinæringane
stå til liv
gå (nokolunde) bra
til live
til ein aktiv og levande tilstand
vekkja verkstaden til live att;
aksjonen vakna til live;
la draumen kome til live
vere liv laga
vere levedyktig;
ha ei framtid;
vere liv lage
verksemda er liv laga
vere ute på livet
feste, rangle
vilje til livs
- ynskje eller prøve å ta livet av
  han hadde mange fiendar som ville han til livs
- få slutt på
  det er sterke krefter som vil samvirket til livs

Artikkelside

ledig

adjektiv

Opphav

norrønt liðugr ‘fri, uhindra’, i tydingane ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikkje oppteken’ frå tysk; av ledd

Tyding og bruk

mjuk, smidig;
ledug (1)
Døme
- vere ledig som ein katt;
- ledige klede;
- skrive i ein enkel og ledig stil
- brukt som adverb:
  springe lett og ledig
som ikkje har eller er prega av arbeid;
ubunden av plikter eller liknande;
ledug (2)
Døme
- ei ledig stund;
- det er synd at ein slik kar skal gå laus og ledig
ikkje oppteken, ikkje i bruk
Døme
- ein ledig parkeringsplass;
- ledige stillingar;
- det er ledige plassar i barnehagen;
- maskinen har ledig kapasitet

Faste uttrykk

gå ledig
vere utan arbeid
ho gjekk ledig i fire månader
ledig på torget
ikkje oppteken eller engasjert;
ugift

Artikkelside

gatemat

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk street food

Tyding og bruk

mat som blir laga og seld frå ei bu eller ei matvogn, og som blir eten på staden

Døme

indisk gatemat;
selje gatemat frå ei vogn på torget

Artikkelside

styggjast ved

Tyding og bruk

få uvilje, vemjast ved;

Sjå: styggjast

Døme

dei styggjest ved tanken på eit gigantisk nybygg på torget

Artikkelside

trone 2

trona

verb

Opphav

av trone (

Tyding og bruk

sitje og ruve (høg og brei);

vere dominerande plassert

Døme

trone ved enden av bordet;
eiketreet tronar over torget;
Stord tronar øvst på tabellen

Artikkelside

trafikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå italiensk traffico ‘handel, ferdsel’

Tyding og bruk

straum av køyretøy eller fotgjengarar på veg eller gate, av tog på jernbanelinje, av båtar på sjøen, av fly i luftfart m.m.;
ferdsel
Døme
- politiet dirigerte trafikken;
- det er størst trafikk fredagane;
- livleg trafikk på fjorden
- - biltrafikk
  - flytrafikk
  - kollektivtrafikk
det å sende eller frakte noko
- - godstrafikk
  - tungtrafikk
aktivitet (1)
Døme
- livleg trafikk på torget;
- det er stor trafikk på nettsidene våre
lyssky verksemd;
jamfør gatetrafikk (2)

Artikkelside

sommarleik, sumarleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leik som høver om sommaren
Døme
- dei møtte opp til sommarleikar på torget
i fleirtal: olympiske leikar i sommaridrettar

Artikkelside

hundre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hundrað

Tyding og bruk

mengd på 100;

jamfør hundre (, 1)

Døme

eit heilt hundre;
fem hundre kroner;
to hundre år;
fleire hundre hadde samla seg på torget

Artikkelside

Side 1 av 2

Resultat per side: