Bokmålsordboka
selvplukker, sjølplukker
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en selvplukker | selvplukkeren | selvplukkere | selvplukkerne |
| en sjølplukker | sjølplukkeren | sjølplukkere | sjølplukkerne |
Значення та вживання
person som plukker bær, frukt eller lignende til seg selv hos andre
Приклад
- selvplukkere får bær for det halve av hva de koster på torget