Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

terge

verb

Opphav

lavtysk ‘rive i, tirre’; jamfør tirre

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han kan terge en stein på seg – få hvem som helst sint på seg;
    • småterge
  2. egge opp, tirre
    Eksempel
    • terge en hane
Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (2

Betydning og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
    til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
    Eksempel
    • grave seg ned til stein;
    • bryte stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Eksempel
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • steinene raste ned fjellsiden
  3. stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
    Eksempel
    • reise en stein på graven;
    • legge ny stein på taket

Faste uttrykk

  • bygge/legge stein på stein
    arbeide tålmodig for å nå et mål
    • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
    • derfra har vi lagt stein for stein
  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • erte på seg en stein
    terge så selv den roligste mister tålmodigheten
  • falle en stein fra noens hjerte
    bli fri fra en tung byrde (2)
    • med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • hard som stein
    svært hard
  • hogd/skrevet i stein
    umulig å endre
    • planen er ikke hogd i stein;
    • boken gir ingen svar skrevet i stein
  • ikke være stein tilbake på stein
    være fullstendig ødelagt
  • kaste den første steinen
    være den første til å fordømme eller kritisere
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove tungt
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig
Artikkelside

egle

verb

Opphav

trolig beslektet med agg

Betydning og bruk

yppe til strid eller slagsmål;
Eksempel
  • egle til bråk

Faste uttrykk

  • egle opp
    provosere fram reaksjon;
    hisse opp;
    erte opp
    • artisten egler opp publikum;
    • ungdommer som egler hverandre opp
  • egle seg inn på
    trenge seg inn på (med provoserende oppførsel)
    • han eglet seg inn på folk i køen
Artikkelside

tirre

verb

Opphav

kanskje fra lavtysk; beslektet med terge

Betydning og bruk

erte, terge, hisse opp
Eksempel
  • ikke tirr meg, jeg blir så rasende!
  • tirre hunden
Artikkelside

arge

verb

Betydning og bruk

gjøre arg (1);
terge
Artikkelside

erte

verb

Opphav

norrønt erta

Betydning og bruk

drive ap med;
Eksempel
  • erte broren sin;
  • være redd for å bli ertet;
  • han kunne erte på seg en stein
  • brukt som adjektiv
    • sende et ertende blikk;
    • et ertende smil
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

terge

terga

verb

Opphav

lågtysk tergen ‘rive i, tirre’; samanheng med tirre

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho kan terge på seg ein stein
  2. eggje opp, tirre
    Døme
    • terge ein hane
  3. småkjekle
Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside

reite

reita

verb

Opphav

norrønt reita

Tyding og bruk

  1. lage forer;
    leggje i rader
  2. terge, gjere arg;
    irritere, stimulere (nerve eller muskel)

Faste uttrykk

  • reite seg innpå
    egle seg innpå (nokon)
Artikkelside

keike

keika

verb

Opphav

av keik (2

Tyding og bruk

  1. bøye bakover eller til sida
    Døme
    • keike hovudet
  2. Døme
    • keike foten
  3. terge, plage folk med motseiing og liknande;
    krangle, trasse

Faste uttrykk

  • keike seg
    bøye seg bakover
Artikkelside

hirre

hirra

verb

Opphav

jamfør hisse

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • hirre seg opp
    øse seg opp
Artikkelside

egle

egla

verb

Opphav

truleg samanheng med agg

Tyding og bruk

prøve å få til strid eller slagsmål;
Døme
  • stå og egle

Faste uttrykk

  • egle opp
    provosere fram reaksjon;
    hisse opp;
    erte opp
    • egle opp folk med spitord
  • egle seg inn på
    trengje seg inn på (med provoserande framferd)
    • brautande karar som eglar seg inn på andre
Artikkelside

arge

arga

verb

Tyding og bruk

gjere arg (1);
terge

Faste uttrykk

  • arge opp
    erte opp (ein annan)
  • arge seg
Artikkelside

ame 2

ama

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ama, amast; samanheng med amper

Tyding og bruk

  2. drive, skunde (på);
  3. skunde, røyne seg

Faste uttrykk

  • ame seg til
    lage seg til, terge, erte
Artikkelside

eggjast

verb

Opphav

av eggje

Tyding og bruk

eggje kvarandre opp;
terge kvarandre
Døme
  • eggjast til strid
Artikkelside

eggje, egge

eggja, egga

verb

Opphav

norrønt eggja; av egg (1

Tyding og bruk

  1. setje egg (1, 1) på;
    Døme
    • eggje ljåen
  2. jamfør eggjande
    Døme
    • eggje sansane;
    • han eggja folk til å feire;
    • eggje nokon til strid;
    • eggje opp folket
Artikkelside
Side 1 av 3