Bokmålsordboka
terge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å terge | terger | terga | har terga | terg! |
| terget | har terget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| terga + substantiv | terga + substantiv | den/det terga + substantiv | terga + substantiv | tergende |
| terget + substantiv | terget + substantiv | den/det tergede + substantiv | tergede + substantiv | |
| den/det tergete + substantiv | tergete + substantiv | |||