Bokmålsordboka
egle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å egle | egler | egla | har egla | egl!egle! |
| eglet | har eglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| egla + substantiv | egla + substantiv | den/det egla + substantiv | egla + substantiv | eglende |
| eglet + substantiv | eglet + substantiv | den/det eglede + substantiv | eglede + substantiv | |
| den/det eglete + substantiv | eglete + substantiv | |||
Opphav
trolig beslektet med aggBetydning og bruk
yppe til strid eller slagsmål;
Eksempel
- egle til bråk
Faste uttrykk
- egle oppprovosere fram reaksjon;
hisse opp;
erte opp- artisten egler opp publikum;
- ungdommer som egler hverandre opp
- egle seg inn påtrenge seg inn på (med provoserende oppførsel)
- han eglet seg inn på folk i køen