Avansert søk

269 treff

Bokmålsordboka 125 oppslagsord

tau

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tog

Betydning og bruk

  1. reip som er tykkere enn line og snor, men tynnere enn trosse
  2. i sammensetninger som
    Eksempel
    • hampetau, slepetau

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    barnelek og mosjonsøvelse

taue

verb

Opphav

engelsk tow

Betydning og bruk

særlig om skip og biler: dra, slepe (2, 1)
Eksempel
  • bilen måtte taues fra ulykkesstedet

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Betydning og bruk

  1. smal og tynn sirkelformet gjenstand med åpning i midten
    Eksempel
    • ha ringer på fingrene;
    • en okse med ring i nesen;
    • pumpe luft i ringene på en sykkel
  2. sirkelformet linje;
    Eksempel
    • ring rundt månen varsler snø;
    • glassene setter ringer på bordet;
    • blåse røyken ut i ringer;
    • danse i ring;
    • gå i ring;
    • folk stod i ring rundt den skadde
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. overenskomst mellom bedrifter for å beherske et marked

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • ringen er sluttet
    noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slå ring om dem som har mistet nær familie
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress

rappellering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rappellere

Betydning og bruk

det å fire seg ned med tau, for eksempel fra en fjellvegg, en fasade eller et helikopter

rappellere

verb

Opphav

av fransk rappeler ‘kalle tilbake’

Betydning og bruk

fire seg ned med tau, for eksempel fra en fjellvegg, en fasade eller et helikopter

rappell

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av rappeler ‘kalle tilbake’

Betydning og bruk

det å fire seg ned med tau, for eksempel fra en fjellvegg, en fasade eller et helikopter;
jamfør rappellere

fire 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk virer ‘dreie’

Betydning og bruk

  1. heise ned, la sige;
    Eksempel
    • fire flagget;
    • fire seg ned i et tau
  2. gi etter, slå av
    Eksempel
    • han firer aldri;
    • fire på kravene

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt

merlestikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

måte å knytte tau på;

merlespiker, merlspiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

solid nål til å spleise (1) tau med

priar

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

kort tau på et råseil, brukt til å stramme seilet

Nynorskordboka 144 oppslagsord

tau

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tog

Tyding og bruk

reip (tjukkare enn snor, men tynnare enn trosse)
Døme
  • hampetau;
  • hoppetau;
  • dra, trekkje tauom to personar el. to lag: dra i kvar sin ende av eit tau som styrkeprøve

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    barneleik: hoppe over tau som blir svinga av ein sjølv el. av to andre i høge bogar over hovudet på ein og ned mot marka

taue

taua

verb

Opphav

engelsk tow

Tyding og bruk

buksere, slepe (til dømes båt, bil) med hjelp av kabel, trosse og liknande
Døme
  • bilen vart taua bort

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Tyding og bruk

  1. smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
    Døme
    • gå med ring på fingeren;
    • ein okse med ring i nasen;
    • pumpe luft i ringane på ein sykkel
  2. sirkelforma linje;
    Døme
    • ring rundt månen varslar snø;
    • glasa set ringar på bordet;
    • danse i ring;
    • gå i ring
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • ringen er slutta
    noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slekt og vener slo ring om han
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras

rappellere

rappellera

verb

Opphav

av fransk rappeler ‘rope attende’

Tyding og bruk

fire seg ned med tau, til dømes frå ein fjellvegg, ein fasade eller eit helikopter

rappellering

substantiv hokjønn

Opphav

av rappellere

Tyding og bruk

det å fire seg ned med tau, til dømes frå ein fjellvegg, ein fasade eller eit helikopter

rappell

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av rappeler ‘rope attende’

Tyding og bruk

det å fire seg ned med tau, til dømes frå ein fjellvegg, ein fasade eller eit helikopter;
jamfør rappellere

fire 2

fira

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå fransk virer ‘dreie’

Tyding og bruk

  1. slakke, sleppe etter;
    heise ned, la sige, senke
    Døme
    • fire seglet;
    • fire ned kista;
    • fire seg ned i tau
  2. gje etter, føye seg;
    slå av
    Døme
    • fire på krava

Faste uttrykk

  • ikkje fire/vike ein tomme
    stå fast på standpunktet sitt

fortøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fortøye
    Døme
    • skaden oppstod under fortøyinga av båten
  2. tau, line eller liknande som ein fortøyer med, trosse
    Døme
    • båten sleit seg frå fortøyingane

merle

merla

verb

Opphav

av nederlandsk merlen, marlen

Tyding og bruk

kle tau med surring ved å slå merlestikk med jamne mellomrom

priar

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

kort tau festa til råsegl, brukt til å stramme seglet