Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 2 oppslagsord

svig

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svig ‘bøying, bukt’

Tyding og bruk

tynn, bøyeleg kvist;

svige 2

sviga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med svike

Tyding og bruk

  1. lage til av sviger
    Døme
    • svige skigard;
    • svige ei teine
  2. bøye seg;
    bogne, svage
    Døme
    • treet sviga att og fram
  3. fare av stad (i svingar)
    Døme
    • du svigar snøgt over heia
    • arbeide snøgt
      • han sviga på så eg kunne ikkje følgje han