Avansert søk

61 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

stolpe 2

verb

Betydning og bruk

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Betydning og bruk

  1. faststående stokk, påle
    Eksempel
    • grindstolpe, gjerdestolpe, lyktestolpe, telefonstolpe
    • målstang
      • skuddet gikk i stolpen og inn
    • loddrett stokk i bindingsverk
  2. oppstående stykke, for eksempel distinksjon på uniformslue, søyle i diagram, stavlignende figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid og lignende
    Eksempel
    • en skjorte med stolpe foran

Faste uttrykk

  • opp ad stolper og ned ad vegger
    i det uendelige;
    i det vide og det brede
    • saken er blitt diskutert opp ad stolper og ned ad vegger

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolperse stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstending meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

  1. være i oppreist stilling
    Eksempel
    • stå på beina;
    • folk måtte stå på bussen;
    • stå på kne;
    • stå på hodet;
    • stå og fundere på noe;
    • boka står i bokhylla;
    • det stod skap langs veggene;
    • trærne stod tett i tett;
    • stolpen står på skrå;
    • stå bunnennå bunnen med beina;
    • hopperen var ustø i nedslaget, men stodholdt seg på beina
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et stående hopputen fall
    • være, opptre som
      • stå brud, fadder;
      • stå vakt;
      • stå midt oppe i juleforberedelseneholde på med;
      • følge en hvor en står og gåroveralt;
      • stå på ens sidestøtte en
    • være stram, utspent
      • magen stod som et trommeskinn
    • peke, stikke (2
      • stå opp, ut i været;
      • håret stod til alle kanter
  2. befinne seg
    Eksempel
    • stå ved inngangen til en ny tid;
    • fienden stod foran byportene;
    • fisken stod i stimer;
    • sola stod lavt på himmelen
    • være plassert
      • maten står på bordet;
      • kirken stod ute på en odde;
      • hesjestaurene stod i sikksakk;
      • bøkene stod om hverandre;
      • pengene stod i banken;
      • stå langt nede på lista;
      • stå på programmet;
      • adressen står utenpå;
      • spørsmålet står åpent
    • ha en viss stilling
      • viseren stod på åtte;
      • barometeret stod på storm
    • være skrevet
      • det stod noe om det i avisen;
      • hva står det i brevet?
    • være i ens tanker
      • det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
      • stå klart for en;
      • barneårene står for meg som en lykkelig tid
    • befinne seg, være
      • stå i ens tjeneste;
      • han stod om bord i fire år;
      • ha stått sin læretid;
      • stå som medlem av en forening;
      • stå i spissen for noe;
      • stå bak noe
    • være undergitt
      • stå under ens kommando;
      • stå i gjeld til en;
      • stå i ens maktvære mulig for en;
      • stå til ens tjeneste, rådighet
    • være i en viss tilstand
      • stå godt rustet;
      • årsveksten står bra i år;
      • huset står tomt;
      • stå ferdig;
      • stå i lys lue, i blomst, i stampe;
      • dermed stod det 1–1var stillingen 1–1;
      • subjektet står i flertall;
      • det står bra til;
      • stå for fall;
      • stå for tur;
      • livet stod ikke til å redde;
      • stå i fare for å miste noe;
      • står det til degnå er det opp til deg
    • befinne seg i et visst forhold
      • stå i forbindelse med;
      • opplysningene står i strid med hverandre;
      • partene stod temmelig likt;
      • påstand står mot påstand
    • befinne seg på et visst nivå
      • stå høyt over en;
      • stå tilbake for en;
      • besvarelsen stod til laud;
      • vannet står 5 cm over bunnen;
      • pundet står i vel 10 kroner
    • passe (5
      • møblene står ikke til hverandre
  3. ikke bevege seg, stanse
    Eksempel
    • stå stille!
    • stå fast
    • i presens partisipp:
      • bli stående;
      • trikkene stod;
      • hjulene står;
      • hvis det skulle skje, da står vi der;
      • døra stod ikke et øyeblikk;
      • munnen står ikke på hamhan snakker i ett kjør
    • i presens partisipp:
      • jeg prøvde flere, men ble stående ved den sistevalgte
    • være på samme sted eller i samme tilstand
      • la deigen stå natta over;
      • la de gamle møblene stå;
      • det stod litt igjen på en flaskevar igjen
  4. ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
    Eksempel
    • banke ned en stolpe så den står;
    • stå støtt
    • eksistere
      • så lenge verden har stått;
      • huset har stått i flere hundre år;
      • avtalen står fastgjelder uforandret
    • i kortspill:
      • knekten stårkan ikke stikkes;
      • en hundrelapp står ikke lengevarer ikke lenge;
      • det skal ikke stå på ossikke være avhengig av oss;
      • det er pengene det står
    • som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
      • et stående samtaleemne, uttrykk
    • holde stand
      • smiger kan han ikke stå for;
      • ha noe å stå imot med;
      • jeg står det ikke utholder det ikke ut;
      • han står ikke hele distansen ennåholder ikke ut i samme høye tempo;
      • melka står seg ikke til i morgenholder seg ikke søt;
      • ha mye å stå imye å gjøre
  5. finne sted
    Eksempel
    • bryllupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030;
    • det stod strid om hvor veien skulle gå;
    • hva er det som står på her?går for seg;
    • det stod ikke lenge påvarte ikke lenge
  6. Eksempel
    • spruten stod høyt i været;
    • sjøen stod inn som en foss;
    • støvføyka stod;
    • der ute står havet rett på;
    • en frisk nordvest stod inn sundet;
    • det stod en god varme fra ovnen;
    • det står respekt av sjefen
    • stevne (2
      • skøytene stod ut fjorden
    • være rettet, vendt
      • hans hug stod til boka
    • strebe, trakte (1
      • stå en etter livet;
      • la det stå tilla det gå som best det kan
  7. Eksempel
    • stå oppreise seg, stige opp;
    • stå opp av senga;
    • når sola står opp

Faste uttrykk

  • som en står og går
    i hverdagsklær;
    i det en har på seg
  • stå nær
    være nær knyttet til;
    ha en nær relasjon til
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • de klager mye, men står det nok over
  • stå for
    • ha ansvaret for
      • elevene på tredje trinn står for underholdningen
    • vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du har sagt
  • stå for
    mene representere
  • stå fram som
    • presentere seg på en viss måte;
      framstå (1)
      • partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
    • gi inntrykk av å være;
      virke (2, 5)
      • dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
  • stå helt alene
    være uten støtte
  • stå høyt i kurs
    bli satt stor pris på
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
  • stå i med
    ha et forhold (3) til
    • de har stått i med hverandre lenge nå;
    • anklage kjæresten for å stå i med eksen
  • stå imot
    ta avstand fra eller være uenig med;
    holde stand mot
    • det var vanskelig å stå imot fristelsen
  • stå og falle med
    være helt avhengig av
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • stå på sitt
    holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
  • stå seg godt med
    ha en god relasjon til;
    være på god fot med
    • de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • stående ordre
    ordre som gjelder hele tiden
  • stående styrker
    tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

støtte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av støtte (2

Betydning og bruk

  1. stolpe, bjelke som støtter, avstiver noe
    Eksempel
    • veggene måtte stives av med lange støtter;
    • skråstøtte
  2. Eksempel
    • reise en støtte til minne om noe(n);
    • minnestøtte, gravstøtte;
    • stiv som en støttehelt ubevegelig
  3. noe til å støtte seg på
    Eksempel
    • sette opp et rekkverk til støtte
    • person, institusjon som støtter opp under, hjelper noe
      • samfunnets støtterH. Ibsen
    • hjelp, bistand
      • være en hjelp og støtte for sine gamle foreldre;
      • være en moralsk støtte;
      • finne, få støtte for sitt syn;
      • forslaget fikk støtte fra flere;
      • få økonomisk støtte

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Betydning og bruk

  1. kjepp eller stokk, brukt som støtte når en går;
    (liten) stokk til andre formål, brukt i en bestemt aktivitet eller som tegn på verdighet
    Eksempel
    • gå med staver
  2. Eksempel
    • sette ny norsk rekord i stav
  3. loddrett stolpe av tre som er med på å bære taket i en bygningskonstruksjon;
    jamfør stavkirke og stavverk
  4. fjøl i siden på tretønne;
  5. heklemaske med form som en stav (1)
  6. loddrett strek i rune (1, 1);
  7. sansecelle i netthinnen som er svært følsom for lys;
  8. gjenstand med smal, avlang form

Faste uttrykk

  • falle i staver
    falle i tanker;
    bli forundret

påle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páll; jamfør latin palus ‘påle’

Betydning og bruk

stolpe, staur, stokk (som er drevet ned i grunnen);
Eksempel
  • tilbygget står på påler i sjøen

Faste uttrykk

  • stå som en påle
    stå støtt;
    være pålitelig og sikker
    • han står som en påle i arbeiderbevegelsen

kors

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammelengelsk; fra latin crux

Betydning og bruk

  1. i Romerriket: strafferedskap til dødsstraff som bestod av en loddrett stolpe og et tverrtre langt oppe der en hengte opp den dødsdømte
    Eksempel
    • Jesus led døden på korset
  2. symbol for kristendommen
    Eksempel
    • gjøre korsets tegn;
    • stride for korset
  3. i overført betydning: tung skjebne, prøvelse
    Eksempel
    • enhver har sitt kors
  4. stor vanske, uløselig problem
  5. figur eller gjenstand med form som et kors;
    etterligning av kors (1), ofte benyttet som symbol
    Eksempel
    • reise et kors på graven;
    • bære et kors rundt halsen;
    • korset i det norske flagget
  6. to linjer eller gjenstander som krysser hverandre
    Eksempel
    • legge armene i kors;
    • sitte med beina i kors;
    • sitte med beina over kors
  7. i utrop, forsikring
    Eksempel
    • kors i Jesu navn!

Faste uttrykk

  • ikke legge to pinner i kors
    ikke gjøre noen ting
  • kors på halsen
    æresord
  • krype til korset
    • ydmyke seg ved å krype til krusifikset og gjøre bot;
      angre seg
    • søke hjelp som en før har avvist
  • ta sitt kors opp
    påta seg noe pinefullt

sule 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør norrønt súla ‘støtte, stolpe’

Betydning og bruk

  1. kløft på tre eller visse redskaper;
    gaffelformet kløft til å vinde fiskesnøre på
  2. stolpe (med kløft øverst)

opp ad stolper og ned ad vegger

Betydning og bruk

om løst og fast, i det uendelige;
Sjå: ad, stolpe

Nynorskordboka 33 oppslagsord

stolpe 2

stolpa

verb

Opphav

av stolpe (1

Tyding og bruk

  1. støre til;
  2. om sjø: sprute høgt, toppe seg

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Tyding og bruk

  1. (fastståande) stokk;
    påle, tjukk stong
    Døme
    • gjerdestolpe;
    • grindstolpe;
    • lyktestolpe;
    • telefonstolpe;
    • bruke berre impregnerte stolpar
    • målstong
      • skotet gjekk i stolpen og inn
    • loddrett stokk i bindingsverk
      • svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
  2. oppståande stykke, til dømes merke i ei uniformslue, søyle i eit diagram, loddrett strekfigur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Døme
    • ei skjorte med stolpe i halsen
  3. (ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
    Døme
    • ein stolpe er ¹⁄₃₂ av ei alen

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. om ting, lekam og liknande: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik;
    om person: feit, før (1, diger, dryg; motsett grann (2, 1) og tynn (1)
    Døme
    • ein tjukk mann, stolpe;
    • ein tjukk planke;
    • ei tjukk bok;
    • eit tjukt lag måling
    • i overført tyding: gravid
      • gå tjukk
  2. om hår, planter, tre og liknande: som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras, hår;
    • midt i tjukke skogen
    • i uttrykk:
      • halde saman i tjukt og tynthjelpe og stø kvarandre utan atterhald
    • om skodde, røyk, luft og liknande: ugjennomsiktig, tett;
      tung
      • tjukk røyk;
      • skodda ligg tjukk som ein graut
    • om busetnad, by, del av bygd: som har hus eller gardar tett inntil kvarandre
      • midt i tjukke byen;
      • midt i tjukke busetnaden
      • tjukt av, med (folk, bilar osv.)fullt opp av, tett med
    • om væske, masse: som flyt tungt;
      seig
      • tjukk olje;
      • blod er tjukkare enn vatnslektskap har meir å seie enn venskap
  3. om røyst: utydeleg, uklar
    Døme
    • vere tjukk i mælet
  4. etter engelsk;
    om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!
  5. nedsetjande;
    som substantiv, i bunden form eintal:
    Døme
    • tjukkentjukk gut el. mann;
    • tjukkatjukk jente el. kvinne

Faste uttrykk

  • gå gjennom tjukt og tynt for
    forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
  • ha tjukk hud
    vere tjukkhuda
  • smørje tjukt på
    overdrive
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukk luft
    innestengd luft;
    jamfør tjukk (6)

stive 2

stiva

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stiv (1)
    Døme
    • stive ein krage, snipp
  2. stramme, kvikke opp
    Døme
    • stive opp ein elev for seint frammøte;
    • stive seg opp med eit par drammar

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Tyding og bruk

  1. kjepp eller stokk, brukt til stø når ein går;
    (liten) stokk til andre føremål, nytta i ein viss aktivitet eller som merke på rang
    Døme
    • gå med stavar
  2. Døme
    • setje ny rekord i stav
  3. loddrett stolpe av tre som er med på å bere taket i ein bygningskonstruksjon;
    jamfør stavkyrkje og stavverk
  4. sidefjøl i tretønne;
  5. heklemaske med form som ein stav (1)
  6. loddrett strek i ei rune (1, 1);
  7. sansecelle i netthinna som er særs var for lys;
  8. ting med smal, avlang form

Faste uttrykk

  • falle i stavar
    • om stavkjerald: gå sund
    • falle i tankar;
      bli forundra

påle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páll; jamfør latin palus ‘påle’

Tyding og bruk

stolpe, staur, stokk (som er driven ned i grunnen)
Døme
  • huset stod på pålar

Faste uttrykk

  • stå som ein påle
    stå støtt;
    vere påliteleg og sikker
    • han står som ein påle i norsk kunsthistorie

kross

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk eller gammalirsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap, brukt til dødsstraff, laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre til å hengje brotsmenn på;
    Døme
    • Jesus hang på krossen
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
    Døme
    • stride for krossen;
    • finne fred ved krossen
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha ein kross å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • krossen i flagget;
    • bere ein kross rundt halsen;
    • setje kross på ei grav
  6. sentrum på ein liten stad;
    Døme
    • dei bur nede i krossen

Faste uttrykk

  • i kross og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kross
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kross på halsen!
    æresord!
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
  • leggje i kross
    plassere tvers over einannan;
    krysse (1, 2)

kors

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap til dødsstraff laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre, til å hengje brotsmenn på;
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha eit kors å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • korset i flagget;
    • bere eit kors rundt halsen;
    • setje kors på ei grav
  6. to linjer eller ting som kryssar kvarandre
    Døme
    • leggje armane i kors
  7. i utrop, forsikring
    Døme
    • kors i Jesu namn!

Faste uttrykk

  • i kors og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kors
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kors på halsen
  • krype til korset
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist

hengsle 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

hengsel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hengje (2

Tyding og bruk

metallbeslag som kan dreiast, og som dør, vindauge eller liknande er festa med (til karm, stolpe eller liknande);
Døme
  • det kvin i hengslene på grinda

Faste uttrykk

  • gå av hengslene
    kome i ulage
    • no trur eg verda har gått av hengslene

sule 2

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som sule (1

Tyding og bruk

  1. kløft på tre eller visse reiskapar;
    grind (3) til å vinde fiskesnøre på
  2. stolpe (med kløft ovantil)