Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
176 treff
Bokmålsordboka
75
oppslagsord
stiv
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som ikke
eller
vanskelig lar seg bøye
;
motsatt
myk
Eksempel
skiene var altfor
stive
;
en bil med
stive
fjærer
;
harde og
stive
støvler
;
stiv
perm, snipp
;
stivt
, strittende hår
;
ha et
stivt
bein
støl
(
2
II)
begynne å bli gammel og
stiv
urørlig
bli
stiv
av skrekk
tykk
fløten ville ikke bli
stiv
ufri
,
tvungen
Eksempel
føre seg
stivt
;
hilse litt
stivt
;
et
stivt
smil
ubøyelig
,
stivsinnet
Eksempel
være stri og
stiv
stø
(
3
III
, 1)
,
sikker
Eksempel
(ikke) være
stiv
i engelsk
ublu
,
drøy
Eksempel
holde
stive
priser
hard
,
kraftig
blåse
stivt
;
stiv
kuling
hel og full
sitte i to
stive
timer
Faste uttrykk
et stivt stykke
noe som er (for) drøyt å si
se stivt på
se vedvarende og intenst på
hun så stivt på oss
Artikkelside
stive
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre stiv
Eksempel
stive
en snipp, krage
støtte
(
2
II)
stive
av, opp
i forbindelsen
Eksempel
stive
opp
–
kvikke, stramme opp
;
stive
seg opp med et par drammer
Artikkelside
trehest
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hestefigur av tre, særlig til å leke med
;
gyngehest
stiv og uomgjengelig person
;
trebukk
(3)
middelaldersk torturredskap
Artikkelside
treete
,
treet
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
tre
(
1
I)
Betydning og bruk
som ligner treverk
;
treaktig
(2)
Eksempel
en treete asparges
om person: usmidig,
stiv
Eksempel
en
treete
væremåte
Artikkelside
trebukk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bille med larver som lever under barken og i veden på døde trær
eller
i treverk
;
Cerambycidae
;
jamfør
bukk
(
1
I
, 6)
stativ av
tre
(
1
I
, 2)
;
jamfør
bukk
(
1
I
, 3)
Eksempel
sperre av veien med en trebukk
stiv og umedgjørlig person
;
pedant
,
stribukk
;
jamfør
bukk
(
1
I
, 2)
Artikkelside
stabbe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
stav
og
stiv
Betydning og bruk
gå sent eller ustøtt
;
gå med korte, stive steg
Eksempel
stabbe
oppover bakkene
;
en unge
stabbet
på golvet
Artikkelside
se stivt på
Betydning og bruk
se vedvarende og intenst på
;
Se:
stiv
Artikkelside
fryse til
Betydning og bruk
Se:
fryse
bli helt dekket med is
eller
stiv som is
Eksempel
vannet frøs til over natta
i overført betydning
: bli helt urørlig
Eksempel
han frøs til
;
ansiktet frøs til
Artikkelside
spanske
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gå stiv og stram
;
briske seg
Eksempel
spanske
seg som en hane
Artikkelside
støtte
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
støtte
(
2
II)
Betydning og bruk
stolpe, bjelke som støtter, avstiver noe
Eksempel
veggene måtte stives av med lange
støtter
;
skrå
støtte
monument
,
minnesmerke
Eksempel
reise en
støtte
til minne om noe(n)
;
minne
støtte
, grav
støtte
;
stiv som en
støtte
–
helt ubevegelig
noe til å støtte seg på
Eksempel
sette opp et rekkverk til
støtte
person, institusjon som støtter opp under, hjelper noe
samfunnets
støtter
–
H. Ibsen
hjelp
,
bistand
være en hjelp og
støtte
for sine gamle foreldre
;
være en moralsk
støtte
;
finne, få
støtte
for sitt syn
;
forslaget fikk
støtte
fra flere
;
få økonomisk
støtte
Artikkelside
Nynorskordboka
101
oppslagsord
stiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som ikkje
eller
vanskeleg lèt seg bøye
;
uelastisk,
motsett
mjuk
Døme
skiene var altfor stive
;
ein bil med stive fjører
;
harde og stive sko
;
ein stiv perm, snipp
;
stivt, stridt hår
;
ha ein stiv fot
støl
(
2
II)
vere gammal og stiv
urørleg
bli stiv av skrekk
tjukk
fløyten ville ikkje bli stiv
lite naturleg, ufri
;
tilgjord
Døme
vere stiv og keitete
;
helse litt stivt
;
eit stivt smil
hardnakka
,
ubøyeleg
Døme
vere stiv og strid
dugande
;
stø
(
3
III)
,
trygg
Døme
(ikkje) vere stiv i engelsk
dryg
,
urimeleg
Døme
halde stive prisar
hard
,
kraftig
blåse stivt
;
stiv kuling
heil og full
sitje i to stive timar
Faste uttrykk
sjå stivt på
sjå vedvarande og intenst på
ho såg stivt på oss
Artikkelside
stive
2
II
stiva
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere
stiv
(1)
Døme
stive ein krage, snipp
stø
(
4
IV)
stive av, opp ein stolpe
stramme, kvikke opp
Døme
stive opp ein elev for seint frammøte
;
stive seg opp med eit par drammar
Artikkelside
treete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som liknar
tre
(
1
I
, 2)
;
treen
(1)
,
trevoren
Døme
ei treete grønsak
om personar:
keiveleg
,
stiv
;
treen
(2)
Døme
ein treete manøver
Artikkelside
trehest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hestefigur av
tre
(
1
I
, 2)
, særleg til å leike med
;
gyngehest
stiv og lite omgjengeleg person
;
trebukk
(3)
mellomaldersk torturreiskap
Artikkelside
treen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tre
(
1
I)
Tyding og bruk
som liknar
tre
(
1
I
, 2)
;
trevoren
Døme
gulrota er
treen
om personar:
keiveleg
,
stiv
Døme
ei
treen
framferd
Artikkelside
trebukk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bille med larver som lever under borken og i veden på daude tre og i treverk
;
Cerambycidae
;
jamfør
bukk
(
1
I
, 6)
stativ av
tre
(
1
I
, 2)
;
jamfør
bukk
(
1
I
, 3)
Døme
setje plakaten på ein trebukk
stiv og keiveleg person
;
pedant
,
stribukk
;
jamfør
bukk
(
1
I
, 2)
Artikkelside
løyse opp
Tyding og bruk
Sjå:
løyse
få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
Døme
løyse opp salt i vatn
få til å dele seg opp i mindre einingar
Døme
politiet løyste opp demonstrasjonen
få til å bli mindre stiv, stram, spend
eller liknande
;
gjere meir fleksibel
Døme
løyse opp stive kroppar
;
ho er flink til å løyse opp stemninga
Artikkelside
støtte
1
I
,
stytte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
støtte
(
3
III)
Tyding og bruk
stø
(
2
II)
minnesmerke
;
monument
,
statue
;
sule
(
1
I)
Døme
reise ei
støtte
til minne om noko(n)
;
stiv som ei
støtte
–
heilt urørleg
òg i sms som
gravstøtte
minnestøtte
hjelp
;
assistanse
Døme
vere ei hjelp og
støtte
for dei gamle foreldra sine
;
vere ei moralsk
støtte
medhald
,
tilslutnad
framlegget fekk
støtte
frå fleire
;
få
støtte
for synet sitt
stønad
Artikkelside
stram
adjektiv
Vis bøying
Opphav
lågtysk
Tyding og bruk
som er tøygd
eller
stramma ut
;
fast
Døme
stram line
som sit tett og fast kring noko
buksa sat stramt kring hoftene og låra
rak
(
2
II)
,
spenstig
Døme
ein stram fyr
i
militærstell
:
fast
,
korrekt
,
skikkeleg
gjere stram honnør
flott
(
3
III)
,
elegant
han er verkeleg stram i den nye dressen
spent
(
1
I)
,
stiv
;
streng
(
2
II)
Døme
eit stramt drag om munnen
;
bli stram i maska, andletet
ram
(
4
IV)
,
sterk
Døme
ei stram lukt
hard
,
knapp
(
2
II)
,
streng
(
2
II)
Døme
eit stramt budsjett
;
det er ein stram arbeidsmarknad
–
det er vanskeleg å få nok arbeidskraft
;
stramme tidsrammer
Faste uttrykk
køyre med stramme taumar
halde under streng kontroll
Artikkelside
strak
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
;
samanheng
med
sterk
Tyding og bruk
rett
(
3
III)
;
stram
, tøygd
gå stiv og strak
;
halde noko på strak arm
bein
(
2
II)
,
rak
(
2
II)
gå strake vegen heim
;
ta tredje strake sigeren sin
–
ta tredje sigeren sin på rad
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100