Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
176 treff
Bokmålsordboka
76
oppslagsord
stiv
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som ikke
eller
vanskelig lar seg bøye
;
motsatt
myk
Eksempel
skiene var altfor
stive
;
en bil med
stive
fjærer
;
harde og
stive
støvler
;
stiv
perm, snipp
;
stivt
, strittende hår
;
ha et
stivt
bein
støl
(
2
II)
begynne å bli gammel og
stiv
urørlig
bli
stiv
av skrekk
tykk
fløten ville ikke bli
stiv
ufri
,
tvungen
Eksempel
føre seg
stivt
;
hilse litt
stivt
;
et
stivt
smil
ubøyelig
,
stivsinnet
Eksempel
være stri og
stiv
stø
(
3
III
, 1)
,
sikker
Eksempel
(ikke) være
stiv
i engelsk
ublu
,
drøy
Eksempel
holde
stive
priser
hard
,
kraftig
blåse
stivt
;
stiv
kuling
hel og full
sitte i to
stive
timer
Faste uttrykk
et stivt stykke
noe som er (for) drøyt å si
se stivt på
se vedvarende og intenst på
hun så stivt på oss
Artikkelside
stive
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre stiv
Eksempel
stive
en snipp, krage
støtte
(
2
II)
stive
av, opp
i forbindelsen
Eksempel
stive
opp
–
kvikke, stramme opp
;
stive
seg opp med et par drammer
Artikkelside
støtte
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
støtte
(
2
II)
Betydning og bruk
stolpe, bjelke som støtter, avstiver noe
Eksempel
veggene måtte stives av med lange
støtter
;
skrå
støtte
monument
,
minnesmerke
Eksempel
reise en
støtte
til minne om noe(n)
;
minne
støtte
, grav
støtte
;
stiv som en
støtte
–
helt ubevegelig
noe til å støtte seg på
Eksempel
sette opp et rekkverk til
støtte
person, institusjon som støtter opp under, hjelper noe
samfunnets
støtter
–
H. Ibsen
hjelp
,
bistand
være en hjelp og
støtte
for sine gamle foreldre
;
være en moralsk
støtte
;
finne, få
støtte
for sitt syn
;
forslaget fikk
støtte
fra flere
;
få økonomisk
støtte
Artikkelside
stær
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
star
, av
starr
‘stiv’
Betydning og bruk
betegnelse for forskjellige øyesykdommer
Eksempel
grå, grønn, svart
stær
Artikkelside
stram
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
Betydning og bruk
fast
,
strak
,
utspent
Eksempel
stram
line
som slutter fast til
beltet var for
stramt
;
kjolen satt
stramt
over hoftene
rank
,
spenstig
Eksempel
en
stram
fyr
;
gjøre
stram
honnør
elegant
,
fjong
han var virkelig
stram
i den nye dressen
spent
(
1
I)
,
stiv
Eksempel
et
stramt
drag om munnen
;
bli
stram
i maska, ansiktet
sterk
,
ram
(
4
IV
, 4)
Eksempel
en
stram
lukt
streng
(
2
II)
,
hard
,
knapp
(
2
II)
Eksempel
et
stramt
budsjett
;
stramt
arbeidsmarked
–
vanskelig å få nok arbeidskraft
;
stramme
tidsrammer
Faste uttrykk
kjøre med stramme tøyler
holde under streng kontroll
Artikkelside
strak
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
rett
(
3
III)
,
stram
,
utstrakt
Eksempel
gå stiv og
strak
bein
(
2
II)
,
rak
(
2
II)
Eksempel
ta sin tredje
strake
seier
–
tredje seier på rad
;
gå
strake
veien hjem
Faste uttrykk
ta på strak arm
også
i overført betydning
: straks, uten betenkning
Artikkelside
stokk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stokkr
,
betydning
5 etter
tysk
,
betydning
6 etter
engelsk
Betydning og bruk
hogd trestamme
Eksempel
kjøre
stokker
til saga
;
huset var tømret av svære
stokker
;
bli stiv som en
stokk
;
stå som en
stokk
tverrtre
Eksempel
dør
stokk
, senge
stokk
stav
Eksempel
gå med
stokk
;
spaser
stokk
, takt
stokk
i
sammensetninger
: stav til å måle med
tomme
stokk
, grade
stokk
(tykk) stengel på visse planter
Eksempel
rot
stokk
, vin
stokk
langstrakt, rund malmforekomst
flokk,
stab
(3)
Eksempel
arbeids
stokk
sett
(
1
I
, 1)
,
samling
(3)
kort
stokk
Faste uttrykk
gå over stokk og stein
gå gjennom ulendt terreng
kjøreturen gikk over stokk og stein
gå uvørent eller slurvete for seg
;
være ute av kontroll
utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
Artikkelside
stille
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som er i ro
Eksempel
stille
vann har dypest grunn
–
en som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig
;
nå står det helt
stille
for meg
–
jeg greier ikke å tenke klart
;
fjorden lå blikk
stille
;
sitte stiv og
stille
uten
bråk
(
2
II)
, uro
Eksempel
tie
stille
–
slutte å snakke
;
han er så
stille
og beskjeden
;
et
stille
og fredelig sted
;
det var helt
stille
i huset
;
snøen falt tett og
stille
;
gå
stille
i dørene
–
se
dør
;
gå
stille
i trappa
;
leve
stille
og rolig
;
politiet har hatt en
stille
helg
taus
(
2
II)
stille
bønn
;
være
stille
og fortenkt
Faste uttrykk
den stille uke
uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
i det stille
i all hemmelighet
stille interessent
person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften
;
sleeping partner
stille mobilisering
mobilisering uten offentlig kunngjøring
Artikkelside
stift
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
stiv
Betydning og bruk
liten, spiss nagle (av metall)
Eksempel
feste gulvlisten med stifter
som etterledd i ord som
tegnestift
metalltråd bøyd i rette vinkler til å ha i en
stiftemaskin
lang og smal (oftest sylindrisk) redskap
som etterledd i ord som
fargestift
leppestift
nål i
pickup
(2)
på platespiller
Eksempel
føre stiften over vinylplata
Faste uttrykk
slå stiften
sette hendene mot underlaget, kaste seg over hodet og komme ned på beina
Artikkelside
skjorte
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skyrta
Betydning og bruk
klesplagg til å ha på overkroppen, som regel med stiv krage og lukning foran
Eksempel
langermet skjorte
;
ta på seg skjorta
som etterledd i ord som
bunadsskjorte
flanellsskjorte
hawaiiskjorte
Faste uttrykk
en sjel og en skjorte
person uten eiendeler
jobbe skjorta av seg
arbeide svært hardt
;
anstrenge seg til det ytterste
koste skjorta
være svært dyr
spille skjorta av noen
vise seg som overlegen i spill
Artikkelside
Nynorskordboka
100
oppslagsord
stiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som ikkje
eller
vanskeleg lèt seg bøye
;
uelastisk,
motsett
mjuk
Døme
skiene var altfor stive
;
ein bil med stive fjører
;
harde og stive sko
;
ein stiv perm, snipp
;
stivt, stridt hår
;
ha ein stiv fot
støl
(
2
II)
vere gammal og stiv
urørleg
bli stiv av skrekk
tjukk
fløyten ville ikkje bli stiv
lite naturleg, ufri
;
tilgjord
Døme
vere stiv og keitete
;
helse litt stivt
;
eit stivt smil
hardnakka
,
ubøyeleg
Døme
vere stiv og strid
dugande
;
stø
(
3
III)
,
trygg
Døme
(ikkje) vere stiv i engelsk
dryg
,
urimeleg
Døme
halde stive prisar
hard
,
kraftig
blåse stivt
;
stiv kuling
heil og full
sitje i to stive timar
Faste uttrykk
sjå stivt på
sjå vedvarande og intenst på
ho såg stivt på oss
Artikkelside
stive
2
II
stiva
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere
stiv
(1)
Døme
stive ein krage, snipp
stø
(
4
IV)
stive av, opp ein stolpe
stramme, kvikke opp
Døme
stive opp ein elev for seint frammøte
;
stive seg opp med eit par drammar
Artikkelside
løyse opp
Tyding og bruk
Sjå:
løyse
få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
Døme
løyse opp salt i vatn
få til å dele seg opp i mindre einingar
Døme
politiet løyste opp demonstrasjonen
få til å bli mindre stiv, stram, spend
eller liknande
;
gjere meir fleksibel
Døme
løyse opp stive kroppar
;
ho er flink til å løyse opp stemninga
Artikkelside
støtte
1
I
,
stytte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
støtte
(
3
III)
Tyding og bruk
stø
(
2
II)
minnesmerke
;
monument
,
statue
;
sule
(
1
I)
Døme
reise ei
støtte
til minne om noko(n)
;
stiv som ei
støtte
–
heilt urørleg
òg i sms som
gravstøtte
minnestøtte
hjelp
;
assistanse
Døme
vere ei hjelp og
støtte
for dei gamle foreldra sine
;
vere ei moralsk
støtte
medhald
,
tilslutnad
framlegget fekk
støtte
frå fleire
;
få
støtte
for synet sitt
stønad
Artikkelside
stram
adjektiv
Vis bøying
Opphav
lågtysk
Tyding og bruk
som er tøygd
eller
stramma ut
;
fast
Døme
stram line
som sit tett og fast kring noko
buksa sat stramt kring hoftene og låra
rak
(
2
II)
,
spenstig
Døme
ein stram fyr
i
militærstell
:
fast
,
korrekt
,
skikkeleg
gjere stram honnør
flott
(
3
III)
,
elegant
han er verkeleg stram i den nye dressen
spent
(
1
I)
,
stiv
;
streng
(
2
II)
Døme
eit stramt drag om munnen
;
bli stram i maska, andletet
ram
(
4
IV)
,
sterk
Døme
ei stram lukt
hard
,
knapp
(
2
II)
,
streng
(
2
II)
Døme
eit stramt budsjett
;
det er ein stram arbeidsmarknad
–
det er vanskeleg å få nok arbeidskraft
;
stramme tidsrammer
Faste uttrykk
køyre med stramme taumar
halde under streng kontroll
Artikkelside
strak
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
;
samanheng
med
sterk
Tyding og bruk
rett
(
3
III)
;
stram
, tøygd
gå stiv og strak
;
halde noko på strak arm
bein
(
2
II)
,
rak
(
2
II)
gå strake vegen heim
;
ta tredje strake sigeren sin
–
ta tredje sigeren sin på rad
Artikkelside
stokk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stokkr
,
tyding
6 etter
tysk
;
tyding
7 etter
engelsk
Tyding og bruk
felt trestamme
Døme
tømmerstokk
;
køyre stokkar til saga
;
huset var tømra av svære stokkar
;
bli stiv som ein stokk
;
stå som ein stokk
tverrtre
Døme
dørstokk
;
sengestokk
stav
Døme
spaserstokk
;
taktstokk
;
gå med stokk
liten målereiskap (av tre)
Døme
gradestokk
;
tommestokk
(tjukk) stengel på visse planter
Døme
rotstokk
;
vinstokk
langstrekt, rund malmførekomst
flokk
,
stab
(3)
;
samling
,
sett
(
1
I
, 1)
Døme
arbeidsstokk
;
kortstokk
Faste uttrykk
gå over stokk og stein
gå gjennom ulendt terreng
løypa gjekk over stokk og stein
skje på ein uvyrden og slurvete måte
;
vere ute av kontroll
prosjektet har gått litt over stokk og stein
Artikkelside
stinn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stinnr
Tyding og bruk
stiv
,
tjukk
;
fullstappa
, (vel)fylt
Døme
ete så ein blir heilt stinn
;
måsane var heilt stinne av fisk
;
vere stinn av trening
–
vere tung i musklane av trening
;
vere stinn av pengar
–
ha nøgda av pengar
tett
,
tjukk
Døme
skodda stod stinn
;
lufta var stinn av matos
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stall
;
same opphav som
stille
(
3
III)
Tyding og bruk
som er i ro
;
kvilande,
roleg
Døme
sitje stiv og still
;
fjorden låg stavande still
–
blikstill
;
no står det heilt stilt for meg
–
no greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
i
superlativ
:
stillaste vatnet har djupaste grunnen
–
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
utan bråk, larm, uro
;
lydlaus
Døme
elva rann still
el.
stilt
;
ein still og fredeleg stad
;
gå stilt i trappa
;
det var heilt stilt i huset
blyg
han er så still og smålåten
tagal
ho er så still og alvorleg
;
teie still
el.
stilt
–
slutte å snakke
;
still bøn
Faste uttrykk
den stille veka
veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
i det stille
i løynd
still mobilisering
mobilisering utan offentleg kunngjering
Artikkelside
stift
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
stiv
Tyding og bruk
liten, kvass nagle (av metall)
Døme
feste golvlista med stiftar
som etterledd i ord som
teiknestift
metalltråd bøygd i rette vinklar til ha i ein
stiftemaskin
lang og smal (oftast sylindrisk) reiskap
som etterledd i ord som
fargestift
leppestift
nål i
pickup
(2)
på platespelar
Døme
senke stiften ned til vinylplata
Faste uttrykk
slå stiften
setje hendene i underlaget, kaste seg over hovudet og kome ned på føtene
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100