Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
189 treff
Bokmålsordboka
78
oppslagsord
stiv
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som ikke
eller
vanskelig lar seg bøye
;
motsatt
myk
Eksempel
skiene var altfor
stive
;
en bil med
stive
fjærer
;
harde og
stive
støvler
;
stiv
perm, snipp
;
stivt
, strittende hår
;
ha et
stivt
bein
støl
(
2
II)
begynne å bli gammel og
stiv
urørlig
bli
stiv
av skrekk
tykk
fløten ville ikke bli
stiv
ufri
,
tvungen
Eksempel
føre seg
stivt
;
hilse litt
stivt
;
et
stivt
smil
ubøyelig
,
stivsinnet
Eksempel
være stri og
stiv
stø
(
3
III
, 1)
,
sikker
Eksempel
(ikke) være
stiv
i engelsk
ublu
,
drøy
Eksempel
holde
stive
priser
hard
,
kraftig
blåse
stivt
;
stiv
kuling
hel og full
sitte i to
stive
timer
Faste uttrykk
et stivt stykke
noe som er (for) drøyt (å si)
se stivt på
se vedvarende og intenst på
Artikkelside
stive
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre stiv
Eksempel
stive
en snipp, krage
støtte
(
2
II)
stive
av, opp
i forbindelsen
Eksempel
stive
opp
–
kvikke, stramme opp
;
stive
seg opp med et par drammer
Artikkelside
redsel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hræzla
;
jamfør
redd
Betydning og bruk
det å være redd
;
skrekk, gru
Eksempel
bli stiv av
redsel
;
jeg har en sann
redsel
for eksamener
grufull hending
Eksempel
krigens redsler
Artikkelside
fryse
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
frjósa
Betydning og bruk
bli til is, bli dekket av is, stivne
;
bli frostskadet, lage tele
Eksempel
vannet frøs til is
;
vannledningen er frosset
;
potetene hadde frosset i kulda
få til å
fryse
(
1
I
, 1)
;
kjøle noe ned til temperatur under
frysepunktet
for konservering
;
dypfryse
Eksempel
plukke bær og fryse dem ned
i overført betydning
: stoppe noe, sette noe i en uendret tilstand
;
legge på is
Eksempel
fryse medlemskapet
;
prisene ble frosset inntil videre
;
partene besluttet å fryse avtalen
plaget av kulde, føle seg kald
Eksempel
jeg
fryser
;
fryse
på føttene
;
fryse
i hjel
;
fryse seg nesten fordervet
i overført betydning
: skjelve som av kulde
;
grøsse
Eksempel
jeg frøs ved tanken på ulykken
Faste uttrykk
fryse bildet
om film: stanse, sette på pause
fryse bildet for å studere detaljene
fryse fast
sitte fast, ikke være til å rikke
stigen frøs fast i bakken
;
ordene frøs fast i halsen hennes
fryse inne
bli omringet av is,
særlig
om båt
fryse på
begynne å bli frost, bli tele
eller
rim
det har frosset på i natt
fryse til
bli helt dekket med is
eller
stiv som is
vannet frøs til over natta
i overført betydning
: bli helt urørlig
han frøs til
;
ansiktet frøs til
fryse ut
være kjølig og avvisende mot noen
;
utestenge noen
han ble fullstendig frosset ut
når helvete fryser til is
aldri
eller
med svært liten sannsynlighet
jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside
rigid
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
Betydning og bruk
lite smidig
;
ubøyelig, stiv, streng
Eksempel
rigide
forbud
Artikkelside
oppmyking
,
oppmjuking
,
oppmykning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å gjøre mykere eller mindre stiv
Eksempel
et varmt bad kan gi en oppmyking av såre muskler
det å gjøre mindre streng
;
tillempning
Eksempel
en
oppmyking
av nåværende regler er nødvendig
Artikkelside
ormehode
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hode på en
orm
plante i
rubladfamilien
med lang, stiv stengel og blå blomster
;
Echium vulgare
Artikkelside
stiv som en pinne
Betydning og bruk
svært stiv
;
ubevegelig
;
Se:
pinne
,
stiv
Eksempel
hun var stiv som en pinne av redsel
Artikkelside
pinne
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pinni
Betydning og bruk
lite smalt stykke av tre eller annet materiale
;
stikke
(
1
I
, 1)
Eksempel
pirke borti noe med en pinne
;
spise sushi med pinner
som etterledd i ord som
bomullspinne
selepinne
strikkepinne
vedpinne
noe som minner om en
pinne
(
1
I
, 1)
, liten fisk eller lignende
Eksempel
vi fikk bare noen
pinner
dram
,
drink
Eksempel
ta seg en
pinne
liten kjøtt-
eller
fiskerett ved siden av
eller
etter et grøtmåltid
;
jamfør
grøtpinne
Faste uttrykk
dette av pinnen
bli overrasket
;
miste fatningen
full pinne
stor fart
;
maskimal ytelse
kjøre for full pinne
;
hun gav full pinne
ikke legge to pinner i kors
ikke gjøre noen ting
kjærlighet på pinne
sukkertøy festet på en pinne
stiv som en pinne
svært stiv
;
ubevegelig
hun var stiv som en pinne av redsel
stå på pinne for
være svært tjenestevillig
vandrende pinne
pinnedyr
vippe av pinnen
sette til side
;
fortrenge
et forsøk på å vippe statsråden av pinnen
bringe ut av fatning
han er god til å kontrollere egne følelser og lar seg ikke vippe av pinnen
vippe pinne
i barnelek: støte en pinne av sted med en annen pinne så langt som mulig, og uten at motparten fanger den
Artikkelside
stille
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som er i ro
Eksempel
stille
vann har dypest grunn
–
en som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig
;
nå står det helt
stille
for meg
–
jeg greier ikke å tenke klart
;
fjorden lå blikk
stille
;
sitte stiv og
stille
uten
bråk
(
2
II)
, uro
Eksempel
tie
stille
–
slutte å snakke
;
han er så
stille
og beskjeden
;
et
stille
og fredelig sted
;
det var helt
stille
i huset
;
snøen falt tett og
stille
;
gå
stille
i dørene
–
se
dør
;
gå
stille
i trappa
;
leve
stille
og rolig
;
politiet har hatt en
stille
helg
taus
(
2
II)
stille
bønn
;
være
stille
og fortenkt
Faste uttrykk
den stille uke
uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre gledestegn var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
i det stille
i all hemmelighet
stille interessent
sleeping partner
stille mobilisering
mobilisering uten offentlig kunngjøring
Artikkelside
Nynorskordboka
111
oppslagsord
stiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som ikkje
eller
vanskeleg lèt seg bøye
;
uelastisk,
motsett
mjuk
Døme
skiene var altfor stive
;
ein bil med stive fjører
;
harde og stive sko
;
ein stiv perm, snipp
;
stivt, stridt hår
;
ha ein stiv fot
støl
(
2
II)
vere gammal og stiv
urørleg
bli stiv av skrekk
tjukk
fløyten ville ikkje bli stiv
lite naturleg, ufri
;
tilgjord
Døme
vere stiv og keitete
;
helse litt stivt
;
eit stivt smil
hardnakka
,
ubøyeleg
Døme
vere stiv og strid
dugande
;
stø
(
3
III)
,
trygg
Døme
(ikkje) vere stiv i engelsk
dryg
,
urimeleg
Døme
halde stive prisar
hard
,
kraftig
blåse stivt
;
stiv kuling
heil og full
sitje i to stive timar
Faste uttrykk
sjå stivt på
sjå vedhaldande og intenst på ein
Artikkelside
stive
2
II
stiva
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere
stiv
(1)
Døme
stive ein krage, snipp
stø
(
4
IV)
stive av, opp ein stolpe
stramme, kvikke opp
Døme
stive opp ein elev for seint frammøte
;
stive seg opp med eit par drammar
Artikkelside
redsle
substantiv
hokjønn
redsel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hræðsla, hræzla
;
jamfør
redd
Tyding og bruk
det å vere redd
;
otte, skrekk, frykt
Døme
bli stiv av redsle
;
ha ei redsle for å bli avslørd
grufull hending
Døme
redslene i krigen
Artikkelside
rigid
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
Tyding og bruk
lite smidig
;
ubøyeleg, stiv, streng
Døme
rigide forbod
Artikkelside
oppmjuking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gjere mjukare eller mindre stiv
;
oppmyking
Døme
oppmjuking av stive musklar
det å gjere mindre streng
;
tillemping
Døme
ei oppmjuking av politikken
Artikkelside
formell
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
;
same opphav som
formal
Tyding og bruk
etter reglane
;
som gjeld den ytre forma
Døme
det var formelle feil i framgangsmåten
;
sende formell klage
;
formelt er det slik, men ikkje reelt
;
alle grupper har ein formell eller uformell leiar
som held strengt på formene
;
korrekt
(1)
,
stiv
(6)
,
kjølig
(2)
Døme
formell atmosfære
;
ei formell samtale
Faste uttrykk
formelt subjekt
ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside
ormehovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hovud på ein
orm
plante i
rubladfamilien
med lang, stiv stengel og blå blomstrar
;
Echium vulgare
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Tyding og bruk
frå lågare til høgare stad, grad, steg
eller liknande
;
motsett
ned
(1)
Døme
klatre opp på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit opp
;
lyfte noko opp
;
vatnet steig opp til merket
;
brette opp skjorteermane
;
gå opp til eksamen
;
saka skal opp i retten
brukt som
preposisjon
gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Døme
reise seg opp
;
stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne
;
fram i lyset, til syne
Døme
grave opp ein skatt
;
dukke opp
;
leite opp bortkomne ting
;
ugjerninga kom til slutt opp
;
finne opp noko
frå kysten, innover i landet
;
nordover
Døme
reise opp til Finnmark
brukt som
preposisjon
segle opp elva
;
dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Døme
svelle opp
;
eg har gått opp to kilo
;
prisane gjekk opp
;
varme opp maten
;
lade opp bilen
;
lære opp elevane
;
dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Døme
gå opp mot scena
;
leggje båten opp mot vinden
;
stå opp med veggen
om tid: fram
Døme
heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Døme
late opp døra
;
låse opp
;
få opp auga
;
få opp ein knute
;
løyse opp sukkeret
;
rive opp arket
;
skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Døme
dunge opp
;
setje opp ein rekneskap
;
dei stilte seg opp
;
telje opp varene
;
rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Døme
ete opp maten
;
brenne opp noko
;
vaske opp
;
rydde opp
;
pusse opp
Faste uttrykk
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
i rak, oppreist stilling
stiv, rådvill
ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa
;
no var det berre opp til henne
Artikkelside
rett opp og ned
Tyding og bruk
Sjå:
opp
i rak, oppreist stilling
stiv, rådvill
Døme
ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
Artikkelside
isete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som det er is i
eller
på
;
stiv av is
Døme
løypa var hard og
isete
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100