Nynorskordboka
bukk 1
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein bukk | bukken | bukkar | bukkane |
Opphav
norrønt bukkrTyding og bruk
- innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk (1, 1))
Døme
- bordplata låg på bukkar;
- køyre bilen opp på bukken
- som etterledd i ord som
- sagbukk
- sperrebukk
- gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
Døme
- kasse, hest og bukk;
- ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
- fremste slede i geitdoning
Faste uttrykk
- hoppe bukkhoppe skrevs over ein framoverbøygd person
- gutane hoppar bukk
- hoppe bukk overikkje ta omsyn til;
utelate- dei har hoppa bukk over avtala